Samdrift på sau – en løsning på utfordringene i sauenæringa?

Av: Marianne Aas Halse, tidl. spesialrådgiver økonomi

I Gloppen i Sogn og Fjordane ble samdrifta Aske/Alme Sau etablert i 1999 som et DA. Dette var før det egentlig var lov å danne samdrift på sau, men de slo sammen sine vel 110 daa dyrka jord, bygde fjøs og kjøpte inn sauer. Inge Roger Alme ser utover kultur- landskapet. I framgrunnen har sauene beita, mens bak steingarden har landskapet fått gro igjen.

For mange kan utvida samarbeid eller samdrift være en løsning for framtida. Det kan være en mulighet for de yngre som ønsker å bosette seg i bygdene, men vil ha anna jobb ved siden av og ordna fritid. Det kan være løsningen for dem som ønsker stor og rasjonell drift, som krever store investeringer og mye arbeidskraft. Det kan også være muligheten for 62-åringen som ønsker at jorda og buskapen skal drives videre, men sjøl har lyst til å trappe ned. For grenda som ønsker å beholde et åpent kulturlandskap kan det også være løsninga.

I stortingsmelding nr. 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” går det fram at regjeringen ønsker å stimulere til samarbeidsløsninger for å få mer fleksibilitet i forhold til arbeidsinnsats og sosiale forhold og å utnytte bygninger, maskiner og utstyr bedre. Samtidig legges det vekt på å nå samfunnsmålene om å sikre og vedlikeholde kulturlandskapet og å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Her har de små sauebrukene en viktig rolle.

Fra 2002 fikk alle selskapsformer lov å søke produksjonstilskudd, noe som åpnet for samdrift på sau. En kan gå inn i ei samdrift med de ressursene en ønsker; hus, buskap, maskiner, arbeid, kapital eller kun som deltaker.

Begrensninger i tilskudd
Det finnes ikke noe regelverk for sauesamdrifter, men forskrift om produksjonstilskudd setter begrensninger for søknad om tilskudd. En kan f.eks ikke søke tilskudd samtidig til to husdyrforetak en har eierinteresser i. Unntaket er melkesamdrifter, som kan søke om tilskudd til annen husdyrproduksjon unntatt storfe. Det betyr at en bonde i ei melkesamdrift kan søke om tilskudd til sauen han har sjøl, mens en bonde i ei sauesamdrift ikke kan søke for melkekuene han har sjøl.

Vi vet det er mange som i dag driver kombinert produksjon med melk og gris og ønsker å danne samdrift på sau. Nå stoppes de av reglene for produksjonstilskudd. Resultatet kan være kreative løsninger for å utnytte regelverket. Mange av oss tror det snart må komme endringer i regelverket på dette området. Grasproduksjonen kan en søke om i eget foretak utenfor samdrifta, enten sammen eller hver for seg. Her må en regne på hva som lønner seg, i forhold til nedgang i arealstilskudd på areal over 250 daa og bunnfradraget på 3.000 kr per søknad.

Berører hele familien

Den sosiale siden rundt samdrifter er viktig. Samarbeid kan gi arbeidsfellesskap og konstruktive konflikter som bedrer kvaliteten på drifta. I planleggingsfasen må en huske på at det ikke bare er bonden, men hele familien på gården som blir berørt. Fritid, ferie og økonomi på hver gård må tilpasses ønsker fra menneskene på de andre gårdene. En må sørge for at stedet for alle avgjørelser ikke flyttes fra familiens middagsbord til kaffepausen med naboen i fjøset.

Formaliser samarbeidet
De som har vært igjennom etablering av samdrift råder andre til å bruke god tid i planleggingsfasen. Ofte starter en å planlegge detaljer i nybygget, framfor å starte med driftsopplegget. Hvis en skal drive husdyrproduksjon sammen må en være enig om driftsopplegget og målsettinga. Videre i planleggingsprosessen må en diskutere oppstart, konfliktløsing, arbeidsfordeling, inntekt- og utgiftsfordeling, hva skjer ved sjukdom/samlivsbrudd, valg av foretaksform, finansiering av nybygg, flerbruk av bygg/utstyr, oppløsing etc. Det kan være greit å få hjelp av landbrukskontoret eller regnskapskontoret når en skal sette opp kontrakter. Rådet er å ha alt det formelle klart før oppstart og eventuell bygging. Hvis ikke kan uenighet eller uforutsette hendelser skape økonomisk trøbbel for alle.

Felles målsetting
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har sett på økonomien i norsk sauehold, og viser at det preges av småskaladrift i kombinasjon med anna husdyrproduksjon eller anna lønna arbeid. Totalinntekta er avhengig av andre inntektskilder i tillegg. Inntekta fra saueproduksjon er lav sammenlignet med de andre husdyrproduksjonene, men det er stor variasjon i lønnsomhet blant sauebrukene. De større brukene viser et inntektsnivå på linje med melkebruk med samme arbeidsinnsats. Sauesamdrifter over en viss størrelse skulle derfor ha utsikter til å skaffe bedre effektivitet og økonomi i drifta. En forutsetning er at deltakerne i samdrifta har en felles målsetning om bedre økonomi. Mange som har hovedinntektskilden utenfor bruket har ikke vært avhengig av å velge løsninger som gir best økonomi. De har valgt å følge spesielle interessefelt innen for eksempel avlsopplegg og drift framfor det som ville gitt best økonomi. Slik kan man fortsatt prioritere i ei samdrift, så lenge alle er enige om målene og driftsopplegget.

Mange bygder opplever i dag et sauehold med svak rekruttering og uheldig alderssammensetning, tynne produsentmiljøer, trend til mindre grad av samhold og naboer som konkurrerer hverandre ut. Skal det bli værende folk og dyr i bygdene må noen bønder våge å velge utradisjonelle løsninger for framtida.

Samdrift kan være en mulighet både for de som vil ha annen jobb ved siden av, også en fin løsning for dem som ønsker stor og rasjonell drift, som krever store investeringer og mye arbeidskraft. For grenda som ønsker å beholde et åpent kulturlandskap kan også dette være en god ide.