Holdvurdering av sau

Av: Vibeke Tømmerberg, Tore Tollersrud, Mina Klaseie (Animalia) og Finn Avdem (Team småfe, Nortura)

Hvorfor er holdvurdering nyttig?

• Dyreeier må kunne bedømme om sauene får nok mat ut fra om de er i passelig hold, slik at det kan gjøres tiltak for å justere fôringa for hele flokken eller enkeltdyr ved behov. Dette har stor betydning for dyrevelferden. 
• Søyenes hold påvirker bl.a. lammetall, mjølkeproduksjon og risikoen for fødselsvansker og sjukdom hos søyer og lam. Søyenes hold og energistatus gjennom året er en nøkkelfaktor for helse og produksjon, og trolig den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker produksjonsresultatet.  

Hvordan utføres holdvurdering? 

Ved holdvurdering bedømmes dyrets fettreserver ut fra tykkelsen på fettlaget rundt ryggvirvlene. Man kjenner på torntappene og tverrutvekstene på ryggen bak siste ribbein, se bildet under, og video som viser holdvurdering. 

Holdvurderingssystemet er basert på 5 holdklasser som igjen kan deles videre i halvpoeng (tabell). 

Når ulla er relativt kort, får man et brukbart inntrykk av holdet ved å se på sauene, se tabell. For å kunne bedømme hold mer nøyaktig, må man kjenne på dem. I praksis vil hold i en flokk ofte vurderes ut fra en kombinasjon av å se på sauene og kjenne på et utvalg dyr, og det viktigste er å kunne vurdere om sauene er for tynne, i passelig hold eller for feite. 

Bildet viser hvordan holdvurdering utføres, og et tverrsnitt av ryggen med de strukturene man kjenner på. For å øve seg på holdvurdering, kan man vurdere holdet på sauer som skal slaktes, og sammenligne med fettklassen på slaktet (1-5) som blir fasiten. 

Tabell: Vurdering av hold hos sau

Holdklasse	Beskrivelse
1 - Svært dårlig hold
	Foto: Inge Midtveit, Animalia	Ryggraden og andre knokler er synlige, ofte lite ull og et «utrivelig preg». Torntapper og tverrutvekster: Skarpe og framstikkende, kjenner hver enkelt ryggvirvel.  Ryggmuskler: Tydelig konkave uten fett.
2 - Dårlig hold
	Foto: Åshild T. Randby, NMBU	Ryggraden er synlig som en linje. Torntapper: Tydelige og avrundet, kjennes som forhøyninger.  Tverrutvekster: Avrundet, kan med litt kraft stikke fingrene under dem og kjenne hver enkelt.  Ryggmuskler: Svakt konkave med noe fett.
3 - Middels hold
	Foto: Mina Klaseie, Animalia	Rund over ryggen, ryggvirvlene er kun synlige som små forhøyninger. Torntapper: Myke og avrundet, kjenner hver enkelt torntapp som små forhøyninger ved trykk.  Tverrutvekster: Myke og godt dekket av fett. Kjenner beinendene ved hardt trykk, men kan ikke avgrense hver enkelt tverrutvekst. Ryggmuskler: Flate med middels fettlag.
4 - Godt hold
	Foto: Åshild T. Randby, NMBU	Rund med et tykt fettlag over ryggen. Torntapper: Kan så vidt kjennes som en linje ved hardt trykk.   Tverrutvekster: Ikke mulig å kjenne.  Ryggmuskler: Konvekse med tykt fettlag.
5 - Svært godt hold
	Foto: Mina Klaseie, Animalia	Renne langs ryggen.  Torntapper og tverrutvekster: Ikke mulig å kjenne selv ved hardt trykk.   Ryggmuskler: Konvekse med svært tykt fettlag

Praktisk gjennomføring 

Holdvurdering er nyttig i alle driftsformer for å vurdere om sauene får nok mat og oppdage taperdyr.

Det er lite tidkrevende, og kan f.eks. gjøres etter tildeling av fôr eller ved annen håndtering. Drivganger og sorteringsanlegg er gode hjelpemidler ved holdvurdering av mange dyr.

Hvordan holdvurdering best kan gjennomføres og brukes i egen besetning, vil variere avhengig av driftsforhold som innefôring/utegang, besetningsstørrelse, fôringssystem og muligheter til å gruppere dyr eller ha individuell kraftfôrtildeling. Som et generelt råd bør holdet vurderes med jevne mellomrom, gjerne hver måned, fra innsett (evt. etter sanking) og frem til lamming. Da kan man oppdage dyr i feil hold tidlig, og har mulighet til å justere fôringa før den kritiske siste tredjedelen av drektigheten. 

Anbefalinger for optimalt hold gjennom året

Søyer i passelig hold har best utgangspunkt for god helse og produksjon, mens magre og svært feite søyer har økt risiko for sjukdom (f.eks. mjølkefeber og fosterforgifting/ovin ketose) og redusert produksjon. Anbefalt holdklasse for NKS og andre tunge raser fra paring til lamming er 3-3,5. Det vil alltid være en viss holdvariasjon i en saueflokk pga. individvariasjoner, lammetall o.l., men som en tommelfingerregel bør minst 90 % av søyene være i anbefalt holdklasse fra paring til lamming. Holdvariasjonen er større i laktasjonen, og søyer som mjølker godt vil ofte tape en del hold.   

Holdvurderingssystem kan brukes på alle saueraser, men anatomien (torntappenes lengde, muskelfylde og andelen fett som lagres ulike steder på kroppen) varierer mellom raser. Det er størst forskjell mellom tunge kjøttraser (NKS, suffolk, texel, charollais m.fl.) og lette raser som gammelnorsk sau og spæl. Anbefalingene for optimalt hold gjennom året må derfor tilpasses noe avhengig av rase og produksjon. Det finnes ikke entydige anbefalinger for optimalt hold hos ulike saueraser. Ut fra erfaring og anbefalinger som brukes i andre land, vil vi foreslå at anbefalt hold for de lette norske sauerasene er 0,5-1 holdklasse lavere enn anbefalingen for de tunge rasene.   

Holdjustering gjennom året

Bortsett fra i noen få dager rundt lamming, er det ikke aktuelt med individuell fôring av søyene (unntatt de som har kraftfôrautomat). Det er derfor nødvendig å gruppere dyr etter fôrbehov, og i innefôringsperioden bør søyene deles i tre grupper; påsettlam, toåringer (spiser saktere pga. tannfelling) og voksne søyer. I de fleste besetninger er det en fordel å dele opp voksne søyer ytterligere etter alder og hold. I besetninger som gjennomfører fostertelling bør flokken deles etter forventet lammetall korrigert for holdet på den enkelte søya.

Her er tips til hvordan holdet bør justeres gjennom året:

Avvenning – paring: Justering av hold til klasse 3-3,5
Dette er en viktig periode for holdjustering fordi søyene ideelt bør være i riktig hold (3 - 3,5) ved paring. Skal en greie det, må en vurdere holdet på søyene allerede ved avvenning av lamma. Tynne søyer bør gå på gode høstbeiter, evt. tilleggsfôres, og settes i egne grupper med ekstra fôr etter innsett. Søyer i passelig hold skal vedlikeholdfôres på middels gode beiter/middels godt grovfôr. 

Drektighet: Stabilt godt hold i klasse 3-3,5
Dersom en har nådd målet med at de fleste søyene er i passelig hold ved paring, så kan de settes på vedlikeholdsfôring etter paring. Feite søyer bør tære litt på holdet, og tynne søyer bør komme i riktig hold til høgdrektighet. Årslam bør fôres godt også i denne perioden for å sikre god, stabil tilvekst. 

På slutten av drektigheten er det vanskelig å unngå at søyer med mer enn to lam tærer litt på holdet. Derfor er det ekstra viktig å ha slike søyer i godt hold før de blir høgdrektige. Målet er at flest mulig søyer er i passelig hold ved lamming.  

Laktasjon: Maksimum nedgang i hold til klasse 2 
Etter lamming er det vanskelig å få i søya nok energi på grunn av høg produksjon. Det er derfor normalt at søyene tærer på holdet de første ukene etter lamming. Søyer som er tynne ved lamming har ikke noe hold og tære på, og mjølkeproduksjonen og dermed tilveksten på lamma vil gå ned.

Tips ved noen vanlige problemstillinger

• Tynne søyer:
  De vanligste årsakene er for lite mat og grovfôr av dårlig kvalitet, men årsaken kan også være dårlige tenner, parasitter eller annen sjukdom. Ved utegang skal en være spesielt oppmerksom på behovet for tilleggsfôring om vinteren, og hvordan fôrtildelingen fungerer. Juster fôrplanen ved å gi mer grovfôr eller supplere med kraftfôr. Ved tildeling av hel, frossen rundball til store grupper, kan det bli utfordringer med at dyra får i seg for lite fôr. Mye gnaging på frossen rundball kan også gi tannskader – sjekk tennene hvis søyene er unormalt tynne. 
• Stor holdvariasjon i flokken:
  Vurder fôrmengde og -kvalitet, hvor ofte det legges ut nytt fôr, antall eteplasser og gruppering av dyr.  
• Feite søyer:
  Fôringa bør justeres hvis søyene er feite og det er problemer med lammingsvansker, brokk, skjede- og tarmfremfall. Fødselsvektene gir nyttig informasjon om hvordan fôringa i siste del av drektigheten har fungert. Optimal fødselsvekt for voksne NKS-søyer er 5-6 kg for enklinger og tvillinger, og 4-5 kg for trillinger. Vurder grovfôr- og kraftfôrmengde (det bør være et mål å ikke bruke mer kraftfôr enn nødvendig), gruppering av dyr etter fostertelling og muligheter for mosjon.
• Justering av fôringa:
  Endringer i fôrrasjonen med opptrapping av kraftfôrmengde o.l. bør gjøres gradvis over en ukes tid. Det er viktig at fôrrasjonen inneholder nok fiber.