Hvordan få overskudd av overskuddslammene?

Av: Jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken og Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge 

Fine overskuddslam inne

I sauekontrollen var antall levendefødte lam pr. para søye 2,0 i 2009, mot 1,79 i 1995 (Sauekontrollen årsmelding 2009).

Økningen i lammeantall innebærer at mange søyer får mer enn to lam. Det er ønskelig med mange lam, men flere søyer har ikke nok melk til mer enn to lam og fjorårslam oftest ikke nok til mer enn ett. Slippes mordyrene med for mange lam på utmarksbeitet kan resultatet bli økt lammetap, dårlig utnyttelse av vekstpotensialet hos mange lam og lav utrangeringsalder for mange mordyr.

For å unngå ovennevnte resultat er det noen som tar "overskuddslammene" - lam ut over to lam hos søyer, og lam ut over ett lam hos fjorårslam - fra mordyrene før disse slippes på utmarksbeite. Det vanligste er å ta lammene fra mordyrene svært tidlig og fôre dem opp som kopplam dvs. oppfôring på melkeerstatning og kraftfôr i innefôringsperioden, og gras og kraftfôr i beiteperioden.

Forsøk med slik oppfôring har vist at lammene kan oppnå god tilvekst og gi fine slakt, men det økonomiske utbyttet kan bli svært dårlig som følge av store kostnader til støttefôr (Lind og Ljøkjel 2009). For å redusere kostnadene til støttefôr er det noen som lar overskuddslam gå med mora fram til utslipp på utmarksbeite. Felles for begge disse metodene er at det økonomiske resultatet er avhengig av lammetilvekst og behovet for støttefôrig i tillegg til beitet.

Italiensk raigras har i forsøk gitt bedre tilvekst og slaktekvalitet ved sluttfôring av lam enn flerårig eng (Johansen og Todnem 2006). Sådd om våren kan Italiensk raigras beites etter 4 - 7 uker. Dette sammen med god fôrkvalitet og stor gjenvekstevne gjør denne grasarten svært interessant med hensyn til framfôring av overskuddslam.

Med denne bakgrunnen har Bioforsk utført forsøk i 2009 og 2010 med oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av raigras. Dette innlegget omhandler resultater fra 2009. Prosjektet er finansiert av Nortura SA - Team sau, Småfeprogram for fjellregionen og Felleskjøpet Fôrutvikling.

Nyspira raigras

Livet er herlig på godt raigras!

Materiale og metoder
Forsøk ble gjennomført hos fire forsøksverter lokalisert på Kvikne, Oppdal, Berkåk og i Soknedal.

Alle forsøksvertene anla om våren/forsommeren et raigrasbeite med 75 % italiensk raigras og 25 % Westerwoldsk raigras i såfrøblandingen. Forsøkslam i 2009 var lam som ble tidlig tatt fra mora og fôret opp som kopplam.

Lammene ble satt inn i kopplambinge ett eller to døgn etter fødsel og avvent melkeerstatningen (Pluss Pontus) fire til fem uker etter fødsel. Gjennomsnittlig alder ved utslipp var seks til sju uker hos tre av forsøksvertene og fire til fem uker hos den fjerde verten. Mellom vertene varierte middel utslippsdato fra 4. juni til 23. juni. I hele innefôringsperioden hadde alle lammene fri tilgang på kraftfôr, grovfôr og friskt vann.

Etter utslipp "vårbeitet" alle lammene på flerårig eng inntil raigraset var klart for påslepp; i underkant av to uker hos to forsøksverter og seks til sju uker hos de to andre. Da raigraset var klart for beiting ble halvparten av lammene sluppet på raigras uten tilskudd av kraftfôr, mens den andre halvparten fikk kraftfôr i tillegg til raigras. (Hos en forsøksvert beitet lammene som fikk kraftfôr på flerårig eng helt til de ble slaktet). Tidspunkt for slakting ble i utgangspunktet satt til ca. 43 kg levendevekt hos søyelam og 45 kg hos værlam.

Resultater
Fødselsvekt hos lammene varierte noe mellom de ulike forsøksstedene (Tabell 1). Gjennomsnittlig tilvekst i innefôringsperioden varierte mellom 290 og 334 g pr. dag med høyest tilvekst på Kvikne, som også hadde det største forbruket av melkeerstatning, jf. Tabell 3.

Tabell 1. Levendevekt og tilvekst hos lam i innefôringsperioden. Middeltall

På Kvikne ble halvparten av lammene fratatt kraftfôret ved beiteslipp, og gjennomsnittlig daglig tilvekst på vårbeitet var ca. 60 g lavere for lammene uten kraftfôr enn for lammene med kraftfôr (Tabell 2).

I Oppdal og Soknedal fikk alle lammene kraftfôr i hele vårbeiteperioden, mens halvparten av lammene på Berkåk ble fratatt kraftfôret de 20 siste dagene. Mange faktorer påvirker lammetilveksten og det er ikke riktig å sammenligne tilveksten mellom de ulike forsøksstedene, men resultatene i Tabell 2 og Tabell 3 indikerer tydelig at kraftfôrmengde etter beiteslipp er av stor betydning for tilveksten på vårbeite.

Raigrasbeite og kraftfôr ga svært høy lammetilvekst både på Berkåk og i Soknedal, og begge stedene var tilveksten hos disse lammene klart høyere enn hos lammene som ikke fikk kraftfôr sammen med raigras (Tabell 2). Både på Berkåk og i Soknedal ble kraftfôr gitt etter appetitt, og gjennomsnittlig kraftfôrforbruk var 1,1 kg pr. lam pr. dag på Berkåk, og 1,5 kg pr. lam pr. dag i Soknedal, jf. Tabell 3.

Forskjeller i beitekvalitet er trolig en sterkt medvirkende årsak til forskjeller i både kraftfôropptak og tilvekst på lammene hos disse vertene.

Det var også litt høyere tilvekst på forsøksleddet "med kraftfôr" enn på forsøksleddet med bare raigras på Kvikne (Tabell 2), men forskjellen var liten. Sammenlignet med Berkåk og Oppdal var imidlertid kraftfôrmengden på Kvikne svært liten, jf. Tabell 3.

Tabell 2. Tilvekst hos lam på vårbeitet og i forsøksperioden. LS-means

Tabell 3. Registrerte mengder av melkeerstatning (melkepulver) og kraftfôr i ulike tidsperioder på de ulike forsøksstedene. Middeltall 

1) Kraftfôrmengden er registrert samlet for innefôrings- og vårbeiteperioden

Ved alle forsøksstedene var det færre antall dager fra fødsel til siste registrerte levendevekt og høyere lammetilvekst i denne perioden for lammene som fikk kraftfôr i hele beiteperioden. På Berkåk og i Soknedal var disse forskjellene også statistisk sikre (P<0,5).

Slaktevekt var omkring 19 - 20 kg på alle forsøksstedene, med unntak for lamma fra Kvikne som var lettere (Tabell 4). Også slakteprosent og slakteklasse var noe lavere på disse lammene enn på de øvrige. Gjennomsnittlig alder og vekt (levende) ved slakting var henholdsvis 136 dager og 45 kg på Kvikne, mens tilsvarende alder og vekt i gjennomsnitt for de øvrige forsøksstedene var henholdsvis 143 dager og 48 kg.

I Soknedal hadde lammene som fikk kraftfôr sammen med raigraset høyere slaktevekt og noe bedre slakteklassifisering enn lammene som ikke fikk kraftfôr på raigrasbeitet. På de andre forsøksstedene var forskjellene i slaktevekt og slakteklassifisering små og ikke signifikante.

Tabell 4. Slaktevekt, slakteprosent, slakteklasse og fettklasse hos lammene på de ulike forsøksstedene. Ulike bokstaver innen sted angir signifikant forskjell, P<0,05. LS-means

1) "EUROP-systemet", der klasse P- har fått verdi 1, klasse P har fått verdi 2, klasse P+ har fått verdi 3 osv.
2) "EUROP-fettgruppe", der gruppe 1- har fått verd 1, gruppe 1 har fått verdi 2, gruppe 1+ har fått verdi 3 osv.

Slakteoppgjøret var noe høyere for lammene som fikk kraftfôr i hele beiteperioden enn for lammene som ikke fikk kraftfôr på raigrasbeitet (Tabell 5). Differansen i slakteoppgjør mellom leddet "med kraftfôr" og leddet "uten kraftfôr", varierte fra 10 kr pr. lam i Oppdal til 155 kr pr. lam i Soknedal.

"Overskuddet" (slakteoppgjør minus kostnader til tilskuddsfôr) var imidlertid størst for lammene som ikke fikk kraftfôr på raigrasbeitet. Differansen i overskudd pr. lam mellom leddet "uten kraftfôr" og leddet "med kraftfôr" var størst i Oppdal (342 kr) og minst i Soknedal (137 kr).

Alle stedene beregnet under ett var "overskuddet" pr. lam 223 kroner høyere for leddet "uten kraftfôr" enn for leddet "med kraftfôr".

Tabell 5. Kostnader til tilskuddsfôr1), slakteoppgjør2) og "overskudd" på Kvinne, Oppdal, Berkåk og Soknedal. Middeltall

 
1) Kostnader tilskuddsfôr: utgangspunkt er priser i desember 2009, levert fra Felleskjøpet Agri BA, Tynset. Inkludert i disse prisene er frakt og småsekk
2) Slakteoppgjør: slakteverdi, grunntilskudd, slaktetilskudd, distriktstilskudd og Stjernelam-tillegg

For gruppen som bare fikk raigras i forsøksperioden, varierte "overskuddet" fra 667 (Kvikne) til 887 kr pr. lam. En viktig årsak til denne store variasjonen er at lammene på Kvikne ble slaktet før de egentlig var slaktemodne. Seinere slakting på Kvikne ville utvilsomt gitt høyere slakteoppgjør og høyere overskudd.

På Kvikne og i Oppdal synes det også å være mulig å senke kostnadene til melkeerstatning, jf. melkemengder benyttet på Berkåk og i Soknedal, og tilvekst i innfôringsperioden på disse stedene, Tabell 1. Tidligere såing og beiteslipp på raigras ville kunnet redusere kraftfôrkostnadene og gitt høyere overskudd på Berkåk og i Soknedal, forutsatt at raigraset ikke slippes så langt i fenologisk utvikling at tilveksten hos lammene stagnerer.

Konklusjon
Dersom en har god tilvekst i innefôringsperioden og godt beite - først flerårig grasmark og deretter raigras - til kopplam, kan en oppnå god tilvekst, godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen uten å gi kraftfôr til lammene etter at de er sluppet på raigrasbeitet.

Dersom lammene har tilgang til kraftfôr i hele perioden fra fødsel til slakting gir dette litt høyere slakteoppgjør enn om lammene ikke har tilgang til kraftfôr etter at de er sluppet på raigrasbeite; Men den positive differansen mellom slakteoppgjør og kostnader til tilskuddsfôr blir mindre. Jo bedre beitene er, jo mindre synes den positive balansen å være.

Kopplam i god vekst bør ikke slaktes for tidlig. Levendevekt ved slakting bør ligge opp mot 46 - 48 kg (høyest vekt for værlam).

Litteratur

• Johansen, A. og Todnem, J. 2006. Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau (og storfe). Oppdrag for Gilde Norsk Kjøtt (Nortura). Bioforsk Rapport 17 (1), 20 pp
   
• Lind, V. og Ljøkjel, K. 2009. Intensiv oppfôring av kopplam – en lønnsom produksjon? UMB, Husdyrforsøksmøter, Innlegg og postere fra Husdyrforsøksmøtet 2009 www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2009/49.pdf (27.12.2009)

Se også artikkel "Fôring, stell og økonomi ved ulikt oppdrett av overskotslam" i fagbiblioteket for småfe, under Fôring og Drift. Er du innlogget er artikkelen lenket opp.