Utforming av driftsbygninger for sau

Av: Tor G. Homme, tidlegare spesialrådgiver på bygg i Nortura

Innhold:
Forord
Innredning av husdyrrom
Hvor mye areal krever en sau?
Hvor stor skal en eteplass være?
Hvor bredt bør fôrbrettet være?
Apetittfôring
Hvor store bør bingene være?
Hvor store skal binger med apetittfôring være?
Hvor store grupper bør sau deles i?
Hvilke etefronter passer best?
Lam på forbrettet?
Valg av golv og gjødselhandtering
Strekkmetall
Plastrister
Komposittrister
Trespalter
Talle
Dyreflyt og logistikk i husdyrrommet
Hvor bred bør en drivgang være?
Mekanisering
Apetittfôring
Rullende fôrbrett
Fullfôr
Automatiske fôrutleggere
Kraftfôrstasjoner
Lammingsperioden
Oppsyn
Lammingsbinger
Flytting av dyr
Referanser

Forord

Det er lite krav til hvordan et husdyrrom til vinterfôret sau skal være i forskrift om velferd for småfe. Flere andre husdyrproduksjoner har krav om hvor stort areal hvert enkelt dyr skal ha i bingen og hvor stor eteplass det skal være for hvert dyr.

For småfe er definisjonene i forskrift veldig diffuse og gir rom for tolkning. Det heter seg blant annet at dyrene skal ha dyrerom som er tilpasset dyrenes behov, gi mulighet for sosial kontakt mellom dyr, ha mulighet for naturlig atferd og ha god mulighet for ettersyn (Landbruks- og matdepartementet 2005). Videre står det ingenting om hva naturlig atferd er, hva god velferd er eller hvordan dette blir vurdert ved eventuelt ettersyn.

Forskriften sier også at småfe som holdes innendørs skal «normalt sees etter minst to ganger per døgn». Dette betyr at selv om det kanskje bare tildeles fôr én gang om dagen, skal det være en runde til med ettersyn. Hva «normalt» betyr i denne sammenhengen er uklart, det kan tenkes at det betyr at dersom det ikke forekommer ved enkelt tilfeller er det uten noen betydning. Det er nærliggende å tro at alle som leser dette, vil tolke det dithen.

Denne artikkelen skal ta for seg ulike løsninger koblet mot utforming av driftsbygninger til sau. Det er meningen å gi et inntrykk av de viktigste faktorene å ta hensyn til i planleggingsfasen og fordeler og ulemper med ulike valg. Det er viktig å påpeke at røkter vil alltid være den viktigste faktoren i et hvert husdyrsystem og at uansett hvilket system som velges bør røkter være komfortabel med valget.

Innredning av husdyrrom

Hvordan husdyrrommet er utformet og hvordan røkter bruker driftsbygningen er grunnlaget for et godt miljø i driftsbygningen.

Hvor mye areal krever en sau?

Det er ingen målsatte krav i forskrift om velferd for småfe, utenom for økologisk produksjon. Likevel regner de fleste at en sau bør ha 0,9 m² areal i bingen på drenerende golv og 1,4 m² på talle. For økologisk produksjon kreves minimum 1,5 m² per dyr.

Hvor stor skal en eteplass være?

Forskrift sier at hvert enkelt dyr skal ha en eteplass hver, med mindre det er konstant tilgang på grovfôr, altså apetittfôring. Størrelsene på eteplasser varierer ofte mellom 0,35 og 0,45 m per dyr. Dette varier selvsagt mellom raser, tid på året og alder på dyrene.

Tabell 1: Eteplassbredde for sau, Bøe 2002

I hovedsak brukes ofte 0,4 m per dyr til eteplasser ved planlegging av nye bygg for sau. Dette gir god plass for de fleste dyr, men kan være i minste laget for lammetunge søyer av tung rase.

Bilde 1: Langsgående fôrbrett med horisontal eteåpning

Hvor bredt bør fôrbrettet være?

Utfôringsmetode er avgjørende for hvordan fôrbrettet bør se ut. For at dyr skal spise sammen, slik at det ikke blir liggende rester på fôrbrettet bør det ikke være mer enn 1 m bredt fôrbrett.

Bredder på mellom 0,8 og 1,0 m er det vanligste for systemer med langsgående fôrbrett. Dette kan fungere på manuell fôring med trillebår eller hjulgrabb, rullende fôrbrett eller en takhengt rundballekutter. Et tradisjonelt fôrbrett med denne størrelsen vil også kunne tilpasses for rullende fôrbrett eller en takhengt fôrutlegger/ rundballekutter.

Apetittfôring

For dyr som fôres med apetittfôring vil det være flere dyr per eteplass som gjør det viktig at det er god tilgang på grovfôr. Det er ikke å anbefale at det er mer enn 3 dyr per eteplass, da dette kan føre til for stor konkurranse om ressursen og tapere i systemet.

Det bør være god klaring til å passere rundt fôrkasse eller fôrhekk, slik at den alltid kan betjene dyr ved alle sine eteplasser. Denne klaringen bør være minimum 2 m.

Apetittfôring gir også en utfordring i forhold til tildeling av kraftfôr. Flere produsenter med fri tilgang av grovfôr velger å tildele kraftfôr med hjelp av en kraftfôrstasjon. Disse sikrer hvert enkelt dyr sin kraftfôrrasjon og kan forsyne rundt 80 vinterfôra søyer, men gir en sekvensiell fôring som kan være et senter for konkurranse og aggresjon.

Bilde 2: Islandsk fôrkasse, hvor søyene selv skyver etefrontene sammen for å nå alt fôret i fôrkassen

Hvor store bør bingene være?

I systemer med tradisjonell fôring på fôrbrett med en eteplass til hvert dyr har bingene ofte en dybde på mellom 2,0 og 2,4 m, hvor 2,4 m er det absolutt vanligste. Denne bredden gjør at lammingsbinger kan settes inn, samtidig som det er plass for de resterende dyrene til å bevege seg i bingen.

Dybde på 2,0 m blir ofte litt for lite. Faren for spenetråkk blir større når det blir smalere rom for å passere dyr som ligger, da særlig med lammetunge søyer. En annen faktor er at med en eteplassbredde på 0,4 m, går det bort en sau per eteplass i forhold til antall eteplasser med dybde på 2,0 m. På samme måte er det en sau for mye per eteplass ved en dybde på 2,4 m.

Tabell 2: Forhold mellom dybde på binge og eteplassbredde (m2 / dyr)

0,9 m² per søye er ikke et nedre arealkrav for sau, men en praktisert anbefaling. En oppfatning kan være at en dybde på 2,4 m vil gi mindre arealutnytting i forhold til eteplasser, men det er kun positive effekter av økt areal per dyr.

Hvor store skal binger med apetittfôring være?

For dyr med apetittfôring er det viktig at det er god plass til å komme inntil alle eteplassene. Det bør være minst to meter mellom etefront og bingeskiller slik at dyr enkelt kan passere bak andre dyr som spiser. Det bør generelt ikke være mulig for enkeltdyr og kontrollere fôrressursene, som eksempelvis dersom det er en trang inngang til fôrområdet.

Sammenlignet med driftsbygninger med langsgående fôrbrett er ofte driftsbygninger med apetittfôring smalere. En tradisjonell driftsbygning med langsgående fôrbrett er ofte 13-14 m bred mens en vanlig bredde er mellom 10 og 11 med apetittfôring. Dette er selvsagt avhengig av hvordan det blir utformet i husdyrrommet.

En islandsk fôrkasse er ofte mellom 3 og 4 m lang og har mellom 15 og 20 eteplasser og forsyner ofte opp til 60 vinterfôrede dyr med grovfôr. Det er selvsagt mulig å lage disse kassene selv eller sette flere ferdigproduserte fôrkasser etter hverandre for å få større antall eteplasser og dyr i bingen.

Hvor store grupper bør sau deles i?

Det er et viktig spørsmål for hvordan driften legges opp. I apetittfôringssystemer er ofte gruppene større og fôrressursen et større sentrum for aktivitet. Et norsk forsøk som tok for seg ulike gruppestørrelser for sau fant at den større gruppen hadde mindre synkron atferd, og at de sto mindre i kø foran fôrkasse (Jørgensen et al. 2009). Videre er det mulig at areal per dyr kan ha større innflytelse på atferd enn gruppestørrelse.

Tradisjonelt deles søyer inn etter fôrtildeling slik at gruppene har likt fôrbehov. Etter alder, lammetall og hold. I senere tid er det blitt mer vanlig med apetittfôring med større grupper, som gjør det vanskeligere å skille mellom dyrene, men kan løses mellom annet med individuell tildeling a kraftfôr i kraftfôrstasjoner. I store besetninger er det selvsagt lettere å få delt hele flokken etter fôrbehov ved apetittfôring.

Å holde oversikt over dyrene med store grupper kan være mer utfordrende. Det er lettere å oppdage taperne i et system dersom det er én av ti eller femten, enn om det er én av tretti eller førti. Store grupper krever ofte en større innsats av røkter i forhold til ettersyn og oppfølging av dyrene.

Hvilke etefronter passer best?

Det er flere faktorer som spiller inn ved valg av etefronter. Dyrene skal ha en naturlig etestilling, de skal ha stor eteplass, det skal komme minst mulig lam på fôrbrettet og det bør være mulighet for å stenge dyrene vekk fra fôrbrettet i perioder.

Horisontalt delte eteåpninger har ingen dedikert plass til hver sau men en felles, langsgående åpning ut mot fôrbrettet. Dette gjør at størrelsen på eteplasser per dyr blir et gjennomsnitt av en binge. Dette kan være både positivt og negativt. Det er større sjanse for fortrenging uten vertikaldelte eteåpninger, men bingene blir mer fleksible. Eksempelvis kan en gårdbruker ha like store binger, men ulikt antall dyr i hver binge basert på eteplassbredden som er krevd av dyrenes alder, fostertall og tid i drektighetsperioden.

Vertikalt delte eteåpninger er ofte en dyrere innredning, men er i større grad med på å sikre de enkelte dyrene tilgang ved fôrbrettet. Dette kan være med på å sikre at de ulike dyrene får grovfôr, da særlig i perioder med mer restriktiv fôring.

Uansett hvordan etefrontene er utformet er det en fordel at de kan stenges under tildeling av fôr, da dette kan gjøre at en unngår en god del fortrengninger. Det er også fordelaktig for at en i større grad sikrer de enkelte dyrene sin rasjon fôr, spesielt kraftfôr som er en begrenset ressurs.

Bilde 3: Hjemmesnekret innredning med stenging fra fôrbrett	Bilde 4: Rullende fôrbrett med etefronter som kan stenges

Lam på fôrbrettet?

Lam på fôrbrettet i lamminga er et problem i mange sauefjøs. Riktig utforming av etefronter kan i stor grad hindre dette. Fôrbrettet er ofte hevet 10-20 cm over gangarealet slik at etestillingen til sauen blir mer naturlig, dette er også med på å gjøre det vanskeligere for lammene å komme inn på fôrbrettet.

Åpningen på etefronter bør ikke være for stor og det er en fordel om den kan justeres. Det finnes også innredning som skal være lammesikker med bevegelige rør i innredningen, hvor hvert enkelt dyr åpner sin plass.

Dersom lammene har et lammegjemme vil de i mye mindre grad trekke ut på fôrbrettet. Noen velger å bygge lammegjemme under fôrbrettet og opplever at lammene heller trekker inn her enn opp på fôrbrettet.

Valg av golv og gjødselhandtering

I hovedsak deles typer underlag for sau inn i drenerende golv og talleløsninger. Gjødselhandtering og bruk av gjødsel er viktig for hvilket underlag som skal brukes i husdyrrommet.

Gjødselhandtering med drenerende golv kan være både tørr- eller våtgjødsel. Tørrgjødsel krevere ofte en høyere klaring under taket for å kunne kjøre ut gjødsla maskinelt, dette kan være fordyrende. Tørrgjødsel kan også være mer tidkrevende å kjøre ut samtidig som gjødselverdien er lavere sammenlignet med våtgjødsel.

Våtgjødsel på sin side krever å tilsette en god del vann for å få rørt opp innholdet. I store gjødselkjellere kreves det også store propeller for omrøring eller eventuelt flere rørepunkt. Gjødselverdien for sauegjødsel er ikke veldig høy, men den er absolutt høyest ved våtgjødsling.

Selv om ingen planlegger nye driftsbygninger for å legge ned, er det en stor fordel dersom bygget har en annen bruksfunksjon dersom driften på gården skulle ta slutt. Tallefjøs er ofte bygget som store haller og har en bred bruksfunksjon. I bygg med drenerende golv kan hele gjødselarealet dekkes av de drenerende ristene for at fôrbrettet legges over dette, det vil gi mulighet for å lage et helt åpent rom.

Strekkmetall

Strekkmetall er et tradisjonelt underlag som gir godt feste, god drenering og sliter klauvene tilstrekkelig. Ulempene med strekkmetall kan være at det leder kulde i kalde perioder og kan oppleves kaldt for lam og nyklipt sau. Strekkmetall kan også gi skader på bein og jur, spesielt for lammetunge søyer.

Plastrister

Plastrister er et fullverdig alternativ til strekkmetall. Dette er et varmere underlag, som også er mykere og snillere mot jur og lam. Samtidig kan plastristene være glatte og ikke gi tilstrekkelig klauvslitasje.

Bilde 5: Erfaringsutveksling med en gjeng søyer som har flyttet inn på plastrister nylig

På mange måter utfyller strekkmetall og plastrister hverandre, slit at et godt alternativ kan være å kombinere strekkmetall mot fôrbrett med plastrister i bakkant av bingen.

Bilde 6: Kombinasjon av plastrister og strekkmetall i bygg under oppføring

Komposittrister

Et annet alternativ på markedet er komposittriser. Disse har god klauvslitasje og godt feste samtidig som underlaget er varmt. Ulempene er at kompositt har hatt dårligere gjennomtrenging for gjødsel, slik at det har tettet seg, samtidig som levetiden har vært varierende. Det har kommet en nyere versjon komposittgolv, hvor det har vært vektlagt å fjerne disse problemene.

Trespalter

Det er ikke mange som velger å legge inn trespalter i nye sauefjøs da de kan ha dårligere levetid en ferdigfabrikkerte rister. Sammenlignet med strekkmetall vil de nok også være glattere og slite klauvene dårligere. Det vil uansett være et varmt golv, og muligheten for å bruke egne materialer og ressurser gjør at det kan være et billigere alternativ enn ferdigfabrikkerte rister.

Bilde 7: Binge med kombinasjon av trespalter og strekkmetall

Talle

Talleløsninger er avhengig av at det finnes tilstrekkelig med strømateriale. Det vanligste strømaterialet er halm, men kutterflis kan være et godt alternativ utenfor områder med kornproduksjon hvor prisen på halm kan bli høy.

Ved planlegging av driftsbygninger med talleløsning er det viktig å ha en god løsning for å ta ut tallen. Det er vanlig å ha tilgang med traktor eller annen maskin for å fjerne talle effektivt. Dersom det er en god talle med varmgang, er det kanskje ikke nødvendig å kjøre den ut mer enn én gang i året.

» Les mer om hvordan å få en god talle

I løsninger med talle er viktig å huske på at denne vokser gjennom sesongen. Fôrbrett eller fôrkasser bør ha en mulighet for å stilles opp eller eventuelt være hevet opp slik at høyden kan forbli lik gjennom hele innefôringsesongen.

Bilde 8: Halmtalle i uisolert driftsbygning

Dyreflyt og logistikk i husdyrrommet

I stadig voksende besetninger blir det viktigere å ha en effektiv dyreflyt i bygget. Sau skal klippes, veies, telles foster på, sorteres, sorteres igjen og det blir mye massebehandling av flokken. Drivganger eller mulighet for enkelt å lage til drivganger letter dette arbeidet betraktelig og kan gjøre det mulig for én enkelt person og gjøre hele arbeidet.

Å bruke plass til å lage drivganger i fjøs blir av noen oppfattet som å kaste bort potensielt dyreareal, og at det går veldig fint å bruke eventuelle fôrbrett til dette. Det er et godt poeng, og det er ikke nødvendig å bruke areal på faste drivganger, men det gir en effektiv måte å flytte dyr på som ikke krever store forberedelser og som gjør at det kanskje trengs færre personer til å flytte dyr.

Hvor bred bør en drivgang være?

Drivgangen bør være tilpasset størrelsen på dyret. Dette kan selvsagt variere både i alder og ut fra hvilken rase det gjelder. Dyr bør ikke ha muligheten til å snu seg.

Bredden på en drivgang ligger på alt mellom 0,5 m og 1,0 m. En bredde på 0,6 m vil passe de aller fleste dyr, selv om den kan være litt i minste laget for en lammetung NKS-søye med trillinger og litt for bred for en spælsau- åring. En ting som kan gjøres for at drivgangene blir mer effektive er at de snevres inn i nedkant, det gjør at det langt vanskeligere for dyrene å snu seg.

Fôring og mekanisering

Ved snakk om mekanisering i hus for sau er det i hovedsak snakk om mekanisering av fôrlinjer. Fôring og tilsyn utgjør det daglige stellet av sau gjennom vinterhalvåret med unntak av periodevis arbeid med klipping, fostertelling, parring og lamming. Det er mange sauebønder som også har arbeid utenom gården, og ønsker en effektiv fôring som ikke er tidkrevende.

Apetittfôring

Apetittfôring blir på en måte en form for mekanisering. Ofte legges hele rundballer eller kløyvde rundballer i en fôrkasse eller rundballehekk og det er fri tilgang til grovfôr. En utfordring med apetittfôring kan være at det går mer fôr og at det er vanskeligere å plukke ut dårlig fôr fra rundballer dersom det er områder med mugg.

Ved bruk av traktor eller hjullaster blir fôringen enkel og krever lite mekanisering utover det som uansett er på gården.

For å unngå fôrsøl kan det være en fordel om fôret er godt kuttet når det høstes. Lang strålengde i grovfôr vil nesten alltid føre til økt fôrspill.

Rullende fôrbrett

De rullende fôrbrettene har for alvor kommet inn i det norske markedet. Utfôring av grovfôr blir gjort veldig enkel samtidig som kraftfôr også kan fôres på fôrbrettene. Dette gir en effektiv og lite arbeidsom fôring som også kan benyttes i lamminga.

Rullende fôrbrett kommer ofte med tilhørende fronter som kan stenges. Det er vanlig å forsyne de rullende fôrbrettene med en fôrkutter eller fôrmikser.

Fullfôr

Bruk av fullfôr gir mulighet til å blande inn alternative fôrmidler og mulighet til å gi en grunnrasjon kraftfôr i grovfôret. Det er ikke veldig utbredt med bruk av fullfôr til småfe, men finnes i noen store besetninger.

Automatiske fôrutleggere

Det er ikke mange småfeprodusenter som har automatiske fôringsanlegg, da disse er svært kostbare og besetningene bør være ganske store før det svarer seg. Slike anlegg er mer brukt for besetninger med melkeku og bruker ofte en fullfôrblander som fyller en vogn som fordeler fôret over fôrbrettet.

Kraftfôrstasjoner

Kraftfôrstasjoner gir en individuell tildeling av kraftfôr til sau. Stasjonene har en kapasitet på rundt 80 vinterfôrede sauer. Fordelene med disse er at det gjør det mulig å tildele kraftfôr til mange dyr samtidig uten at stasjonen tar mer plass enn to vinterfôrede sauer.

Den store fordelen med en slik tildeling er at en sikrer de enkelte dyrene sin rasjon med kraftfôr og kan ha dyr i en større gruppe, samtidig som fôringen blir individuell. Det bør likevel være minst to grupper med dyr grunnet ulik størrelse på dyrene.

Den største utfordringen er når det er lamming, da er forbruket av kraftfôr høyest, det er mye flytting av dyr og søyer står delvis oppstallet enkeltvis i lammingsbinger.

Bilde 9: Kraftfôrstasjon

Lammingsperioden

Det er ikke vanskelig å fôre søyer gjennom hele vinteren, men når det blir lamming på våren blir saken straks en annen. Det er da alle fjøs blir litt små, dagene lange og fjøset folksomt.

Oppsyn

Mange velger å bygge et vaktrom i sammenheng med fjøset for godt oppsyn og god oversikt i lamminga. Det er en fordel med et kontor hvor papirarbeidet kan føres, en plass å ta pauser sammen og kanskje en sofa eller en seng hvor en kan sove om natta under lamminga.

En alternativ løsning er å installere kameraer hvor det kan holdes oppsyn fra huset eller eventuelt smarttelefoner og nettbrett dersom dette er koblet til et nettverk.

Lammingsbinger

Oppdeling i lammingsbinger krever en alternativ fôring eller eventuelt et opplegg hvor fôring er ivaretatt i systemet som det er. Dette bør tas inn i planleggingen av driftsbygninger til sau, slik at en får en effektiv fôrtildeing under lammingen, når fokus skal rettes mot å få flest mulig levende lam.

På samme måte er det viktig å legge til rette for en effektiv tildeling av vann. Dette kan gjøres med å legge opp vanntildeling der hvor lammingsbingene er tenkt, eller ved å lage et system som kan kobles opp i lamminga.

Flytting av dyr

Det er når lamminga står på at alt som er tilrettelagt virkelig kommer til sin rett. Godt utformede drivganger gjør logistikken i fjøset mer rasjonell og det blir lettere å flytte dyr i fjøset, til avlasting, til lammingsbinger og lignende.

Dersom fjøset ikke har dedikerte drivganger er det lurt å ha et system for flytting av dyr som fungerer godt. Det er godt mulig å lage til et bra system med lettgrinder, men det er en fordel at dette er testet ut, og at rutiner for hvordan dette utformes er etablerte.

Referanser

1. Bøe KE; «Framtidens sauehus»; Norsk Kjøttsamvirke 2002
2. Jørgensen G, Andersen IL, Berg S, Bøe KE; «Feeding, resting andsocial behaviour of ewes housed in two different group sizes”; Applied Animal Science, V116I2-4 2009
3. Landbruks- og matdepartementet; «Forskrift om velferd for småfe, KAPITTEL 3»