Gode årsmøte!

Så godt å se dere- vi hadde et hybrid årsmøte i fjor. Det var en liten forbedring fra året før da årsmøtet var heldigitalt, derfor har jeg gledet meg veldig til at vi igjen skulle være samlet. Ønsker dere alle hjertelig velkommen- og spesielt til dere som er på årsmøte for første gang.

Ett år går veldig fort- iallfall når «året» bare har vært 10 måneder.

Men det er utrolig mye som skjer både i og rundt oss. Det er en spennende tid for landbruket.

Før jeg går videre ønsker jeg å uttrykke sympati, medfølelse og støtte til ukrainere som i disse dager kjemper for sine liv, sitt land og sin uavhengighet. Forrige uke fikk representantskapet i NB treffe den Ukrainske Bondelagslederen, Maria. Den situasjonen de nå står i, hvor de kjemper en kamp mot Putin og samtidig kjemper en kamp mot tia- for å klare å brødfø egen befolkning det neste året gjør inntrykk. Skal de klare det må de få gjort våronn. Alle vi som er her vet hvor viktig riktig tid er for å få avlinger- de vet i tillegg at det ikke er all jorda som kommer til å bli dyrka i år- på noen av jordene er det kamper eller de er minelagt. - Å høre dette gjorde sterkt inntrykk på meg.

Nortura støtter motstandskampen og sanksjonene som er innført mot Russland og Hviterussland. Selv om økonomiske gjengjeldelser også rammer uskyldige russere og hviterussere, er det det beste virkemidlet vi har til rådighet mot nasjoner som angriper et fredelig og selvstendig folk

Sanksjonene påvirker også bønder og bedrifter i Norge. Vi har sett vanvittige økninger i priser på hvete, mais, energi og andre innsatsfaktorer til vår produksjon. Prisøkningene, spesielt på, fôr og gjødsel, fører til at det blir enda vanskeligere å få endene til å møtes for bøndene.

Det er mange som snakker om Ukraina-effekten på prisnivåene. Ja, det har vært en stor prisvekst som følge av Ukrainakrigen, men jeg vil minne om at denne prisveksten har pågått i flere år. Den akselererte i starten på 2020, og Ukraina-konflikten har gjort ting enda verre.

Ukraina kommer altså på toppen av en lang rekke «kriser» som påvirker kostnadsnivået vårt: Tørke i 2018, etterfulgt av flom og tørke i ulike landsdeler, pandemi, energikrise. Og nå, mindre tilgang av korn og andre innsatsfaktorer til kraftforet til dyra våre – i tillegg til dyrere og kanskje manko på kunstgjødsel.

Skal man tro ekspertene er ikke denne situasjonen forbigående. Den kommer til å vare lenge. Både Nortura som selskap og vi som eiere og matprodusenter må derfor ta høyde for og planlegge for en ny tid.

De systemene som er for prisfastsettelse i landbruket og dagligvaremarkedet er ikke laget for å takle slike voldsomme endringer som vi nå opplever. Systemet er laget for stabilitet. Men stabilitet kun på inntektssiden holder ikke når vi står midt oppe i en kostnadstsunami som nå.

Det var årsaken til at vi ved juletider valgte å søke om å få sette ny PGE for 1. halvår 2022.  Det var ikke plankekjøring, men jeg er utrolig glad for at avtalepartene gikk om bord i saken og ryddet unna de formalitetene som i utgangspunktet gjorde dette så vanskelig. Ikke minst for at de bidro til å holde trykket opp rundt viktigheten av endringen opp mot markedet, sånn at vi faktisk fikk løftet prisendringene ut i markedet.

Vi fikk til dette nå. Men det er ikke på plass noen permanent nødventil som kan brukes i lignende situasjoner. Selvfølgelig håper vi at det ikke skal bli bruk for dette flere ganger, men hva hvis verden over tid blir mere ustabil? Jeg mener at dette må på plass, sånn at systemet også tar høyde for at det kan oppstå ekstraordinære situasjoner i framtida. Det håper jeg partene sørger for i årets jordbruksoppgjør.

Krisetider krever nye løsninger og nye måter å tenke på. – Det må tenkes utenfor boksen, og det må vi som næring bidra godt til.

Vi har snakket mye om økt norsk sjølforsyning, men lite har skjedd. Med det presset som er på innsatsfaktorer ute i verden nå, og den kampen som utspiller seg i forhold til å få tak i mat til folk og fe, har aldri muligheten til å få til lønnsom norsk matproduksjon vært større. Myndighetene må stille opp med økonomi for næringa, sånn at vi lykkes både med at bonden virkelig produserer maksimalt og at vi som næring får industrialisert noen av de alternative proteinkildene som det er forsket mye på de siste årene. Mat er den viktigste beredskapen Norge har- og fokuset internasjonalt nå går mer på- retten alle land har til å produsere mat til egen befolkning, og ikke fullt så mye på handel av mat. Urolige tider krever nye løsninger. Er fri flyt av mat da det viktigste, eller er det viktigere at man legger til rette for at alle land kan produsere mat til egen befolkning. Personlig mener jeg vi også har et etisk ansvar til å produsere så mye mat som mulig i Norge.

Det er trolig at sanksjonsregimet og etterdønningene etter Ukraina-invasjonen vil vare i flere år fremover. Sanksjonene mot Russland som følge av Krim-okkupasjonen har vart i åtte år allerede. Jeg tipper derfor vi er godt forbi klimamålenes deadline – 2030 – før vi ser lettelser i sanksjonene mot Russland.

Dette må få konsekvenser for norsk matproduksjon. Globaliseringen får et tilbakeslag, og politikerne blir (heldigvis) tvunget til å ta arbeidet med selvforsyning og matvareberedskap på alvor.

Det er i kriser som dette at folk utenfor jordbruket forstår hvor skjør matvareberedskapen og selvforsyningen er. Dersom situasjonen ikke løses, vil Stortingets politikere allerede neste år innse at lavere gjødsling på jordene og manglende innsett får reelle konsekvenser for matberedskapen. Den viktigste beredskapen nå er å få bonden til å produsere. Matproduksjonen må styrkes i Norge!

Jeg håper, og forventer, at politikerne gjør noe før det er for sent. Jeg forventer at Stortinget stiller opp med følgende

• En krisepakke som sikrer at bonden får dekt inn produksjonskostnader, at vi får sådd og gjødslet jordene og foret opp dyrene som vanlig- sånn som vi ser i landene rundt oss.
• Et inntektsoppgjør som fører til at den norske bonden får en inntekt som gjenspeiler verdien av produksjonen
• At de definerer gårder, jorder, landbruksmaskiner og bonden som en samfunnskritisk infrastruktur – på linje med helsevesen, forsvar, politi og brannvesen.  

På lengre sikt har jeg store forventninger til at det Regjeringsnedsatte Beredskapsutvalget også bidrar til å sikre bonden en rimelig inntekt og rettmessige plass i samfunnet.

Norge er et grasland! Kun 3% av arealet vårt er dyrka mark og kun 1/3 av dette igjen kan brukes til dyrking av menneskemat. Resten må gjennom en dyremage for å bli menneskemat. Ja, vi skal bidra til mindre klimagassutslipp. Men ikke ved å produsere mindre kjøtt! Kjøtt er en viktig proteinkilde og en viktig og naturlig del av ernæringa. Men det er også en viktig forutsetning for at det skal være mulig å opprettholde selvforsyningsraden i Norge.

Nortura har i året som har gått fått på plass en bærekraftstrategi. Den er det jobbet både godt og bredt med. Ikke minst gav arbeidet oss innsikt i hva omverden mener det er det viktigste vi kan bidra med på dette området med. Dyrevelferd kommer høyt opp på den lista, det samme gjør bruk av norske ressurser. Det er et veldig godt utgangspunkt.

Arbeidet med bærekraftstrategien har gitt oss ny innsikt. Vi har fortsatt tro på vekst i forbruket av egg og hvitt kjøtt. I tillegg ser det ut som at storfe- og småfekjøttet, ved å utnytte gras og beiter, som det allerede i dag gjøres i stor grad, kommer godt ut i forbrukernes øyne. Vi har hatt en nedgang på disse dyreslagene i noen år nå, men gjør vi jobben vår på bærekraft er min spådom at fallet er forbigående. Norske egg og norsk kjøtt er i utgangspunktet bærekraftig, men vi må også i vår næring innrette produksjonen på en måte som bidrar til at Norge når de klimamålene landet har forpliktet seg til.

Bærekraft i matproduksjonen handler om å håndtere en rekke dilemmaer. Bærekraft og jordbruk er ikke en sort-hvitt debatt. Gode bærekraftige løsninger handler om å (ivareta) kombinere lønnsom produksjon for bonden, sunn og ernæringsrik mat, god dyrevelferd, et selvforsynt Norge og lavere klimagassutslipp.

Vi skal bidra til den saklige og opplyste debatten. Men vi forventer at politikere som lager lover og regler stoler på at næringa sjøl er de som har best forutsetninger for å finne løsninger for å nå bærekraftmålene vi har forpliktet oss til, og at vi ikke bare får et pålegg om å kutte i produksjonen for å nå de.

Det er fullt mulig å opprettholde kjøttproduksjonen i Norge og samtidig nå bærekraftmålene.

Da vi hadde årsmøte i juni, sto næringa midt oppe i en dyrevelferdssak. Det preget oss alle under fjorårets møte.  Vi har jobbet mye med dyrevelferd også i året som har gått. Det er blant annet gjennomført en revisjon av dyrevelferdsarbeidet i Nortura, og det jobbes med en dyrevelferdspolicy. Vi skal ikke glemme hva vi driver med og hvorfor vi har dyr i fangenskap, men vi skal behandle dyrene på en god måte og bidra til endringer der det er behov for det. Nullvisjonen står fast. Alle dyr i norsk matproduksjon skal ha hatt det bra!

Vi ser at verden rundt oss blir mer og mer opptatt av dyrevelferd. Regjeringa har bestemt at det skal legges frem en dyrevelferdsmelding første halvår 2023. Dette arbeidet blir viktig for oss. Vi går inn i arbeidet på en konstruktiv måte. Men det er viktig for oss at forutsetningene som legges til grunn i arbeidet også gjenspeiler de valgene som også tidligere er tatt i norsk jordbruk for å sørge for at dyra våre har en god dyrevelferd. For eksempel tett liggeplass, ulovlig med fiksering, ikke halekupering mm. Det er også viktig at den regninga som eventuelt følger med forslagene fra en slik melding, må dekkes av andre enn bonden. Løsdriftskravet på storfe, betales i alt for stor del av bonden, og krav som markedet har kommet med for eksempel om overgang til frittgående høner, er bare delvis kompensert fra markedet.

Bærekraftstrategien i Nortura handler om å tenke i generasjonsperspektiv. Det å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn du overtok den, er lett å forstå, og noe vi alle lever etter. Sånn må også verdikjeden tenke. Vi må dra lasset sammen.

2021 ble et nytt pandemiår. Riktignok noe varierende, men det var brå skifter- delvis åpning, full åpning og full nedstengning. I dette farvannet har våre folk jobbet på spreng for å klare å ha riktig vare i riktig marked til riktig tid. Det har vært en krevende øvelse, men det er jobbet godt. Jeg tror alle hadde forventninger om at vi skulle klare å utnytte det økte salget i dagligvare enda bedre. Men med økte smittevernkostnader i produksjonen, begrensning på hvor mye norsk råvare som var tilgjengelig og bortfall av kompenserende covidordninger, på for eksempel nedsatt arbeidsgiveravgift og normalsituasjon på sykepengeansvaret vårt,- sliter vi med å ta ut noen koronaeffekt.

Jeg er utrolig glad for den lille positive veksten vi ser på Gilde i Norgesgruppen i 2021. Vi meldte om at vi hadde fått på plass en ny avtale ved årsskiftet i fjor. Men det gikk noe tid før vi endelig kunne se noe resultat, da det var manko på norsk kjøtt- i dette tilfellet storfe. Som jeg har sagt mange ganger. Hvis varene våre ikke er i butikkhylla, så kan ikke forbruker velge dem. Derfor er dette så viktig for oss!

Det er gjort en god jobb med merkevarene våre i 2021. Prior fikk nytt design. Et uttrykk som skal gjøre at kundene velger Prior i hylla. Gilde er i samme prosess. Vi knytter merkevarene enda tettere til bonden og at det er garantert norsk råvare. Ingen kan bruke dette med større troverdighet enn oss!

Merkevarene er viktige for at vi skal kunne utvikle kategorien kjøtt og egg, noe som er avgjørende for at forbruker skal finne våre produkter attraktive også i fremtiden.

Ut over høsten lå vi an til tidenes resultat i Nortura. Men med små marginer og kostnadsøkninger som dundret over oss i tredje kvartal, ble avslutningen på året 2021 likevel annerledes  enn vi hadde planlagt for.

Da vi la frem resultatet for konsernrådet var det en som sa «det bestandig kommer uforutsette ting på slutten av året i Nortura». Da repliserte konsernsjefen «Og det skal jeg klare å motbevise!»- og det er målet! Jeg har sagt i flere omganger at noe av det vi jobber med er å få til en stabil økonomi i Nortura- her har vi ikke en god historie å vise til. Derfor er den jobben som gjøres nå med å få  kostnadene ned og  inntektene opp så utrolig viktig. Marginene våre er små, derfor er raske tiltak utrolig viktig når vi ser sånne kostnadspåslag som det vi opplever i disse dager. Samtidig er det viktig at vi har is i magen- og ikke sette i gang tiltak som blir til hinder for å nå de langsiktige målene vi har satt oss.  

Vi begynner å se effekter av de tiltakene som er gjort, men vi kommer til å være i et krevende farvann i noen år til. Effektene vil komme, men vi står foran større investeringer enn på lenge Investeringsnivået har doblet seg fra jeg kom inn i styret og til nå., og vi balanserer på en knivsegg. Men det er nødvendig hvis vi skal bygge Nortura for fremtiden.

De galopperende kostnadsøkningne vi nå opplever gjør dette mer krevende. Bare energikostnadene våre økte med 100 mill i siste 3 mnd i forhold til året før. Derfor må Nortura også gjøre noen vurderinger på hvordan vi skal gjøre oss mindre sårbare for for eksempel galopperende energikostnader.

Selvfølgelig jobbes det med å ta både Nortura og bondens kostnader ut i markedet. Reforhandling av avtaler er en viktig del av dette. I tillegg jobbes det med å få ned strømforbruket, blant annet ved å flytte forbruket sånn at toppene ikke blir så høye, mindre bruk av vann osv. Alternative strømkilder vurderes også, men må gå hånd i hånd med de investeringene som allerede er planlagte. På årsmøtet i fjor viste vi en plansje hvor mange av de initiativene som det jobbes med både for å ta ned kostnadsbasen, men også det vi jobber med for å øke inntektene. Anne Marit sier litt mere om det etterpå.

Industristrukturen vår har vært et viktig tema også i året som har gått, . Det er det fortsatt. De tiltakene som er gjennomført har effekt. Vi følger nøye med og kommer til å vise etterkalkyler etter hvert som prosjekter gjennomføres. Planen er ikke hugget i stein. Den er under stadig vurdering. Det er resultatet av de utredningene som gjøres administrativt som er grunnlaget for hva styre beslutter.

Samtidig har den systematiske måten vi jobber på vist at det er potensialer også andre plasser. Samarbeidet med Ytterøykylling er et sånt eksempel. Hvitt kjøtt var ikke en del av industriplanen, men når vi ser at det kan ligge et betydelig potensiale der, så var det naturlig å starte prosessen. I og med at hvitt kjøtt opprinnelig ikke var en del av industriplanen, kom nok saken litt brått på enkelte. Derfor er det også igangsatt arbeid med to utredninger på Elverum samtidig som det jobbes med avtale med Ytterøykylling. Også på hvitt kjøtt er det små marginer, og vi må gjøre det vi kan og som er mulig for å effektivisere drifta og bedre resultatet.

I tillegg betyr dette at hvis vi går den veien, så er Nortura igjen etablert i Midt Norge med kylling. Men det er viktig for meg å understreke at dette ennå ikke er besluttet.

Dataangrepet som vi ble utsatt for rett før jul har selvfølgelig også bidratt til at resultatet trekkes noe ned. Da jeg fikk tekstmelding fra Anne Marit om at vi var utsatt for cyberangrep, at hun gikk inn i beredskapsmøte og skulle ringe meg etterpå, tenkte jeg «ja, det var det som manglet..» I ettertid må jeg si at jeg er veldig glad for at dette ikke skjedde ett år eller to tidligere, eller for den del 14 dager tidligere Vi hadde stort sett fått ut varene som skulle selges i jula- vår viktigste salgsperiode- til grossist- Noen leveringsutfordringer har det vært – utlevering av egg blant annet, sto i to dager i jula.

Vi kunne ha blitt stående uten å få slakte i flere måneder, men vi var oppe igjen allerede 3. januar. Riktignok ikke fullt tempo, men vi slaktet! Noe av årsaken til at det var mulig var at vi i løpet av 2021 hadde fått på plass SAP, og som har gitt oss en robust infrastruktur i hele verdikjeden. Men det aller viktigste er den jobben som er gjort med sikkerhet de siste årene. Det gjorde at vi oppdaget angrepet tidlig pluss at vi hadde ansatte som visste hvordan dette skulle håndteres. I tillegg hadde vi fått på plass avtale med CapGemini, som gjorde at vi hadde tilgang på mange eksperter på området. Våre ansatte avlyste juleferie og jobbet døgnet rundt for å løse problemet og få oss opp å gå igjen. Tusen takk for den jobben som er gjort og som fortsatt gjøres i forbindelse med cyberangrepet.

Jeg skulle gjerne sett at Nortura kom ut av 2021 med et noe bedre resultat enn i 2020.  Samtidig mener jeg at den langsiktige jobben som gjøres er riktig og at vi er på rett vei.

Jeg er fornøyd med at vi i løpet av året klarer å betale ut nesten 700 millioner mere til eierne våre enn året før. Både  ved å løfte prisene på kjøtt og egg betydelig og gjennom økte tilleggsytelser.

Etter en runde på kapitalinstrumentene våre etter årsmøtet i fjor, er det gode retningslinjer for hva som skal prioriteres først og hvordan dette skal gjøres. Rente på kapitalen først, så eventuelt avsetting til medlemskapital konto. Som dere ser av innstillinga til årsmøtet er det innstilt på utbetaling av rente, avsetting til medlemskapital og utbetaling av det som ble avsatt i årsmøtet 2013., noe som er viktig for å levere på de forventningene eierne våre har til oss.

Samtidig er det viktig å få fram at Nortura som samvirkeselskap ikke bare skal måles på hva som ligger igjen på bunnlinja i selskapet, men på hvilke samlede verdier vi klarer å skape for eierne våre, totalt sett.

Ett av de spørsmålene som kommer ofte er hvordan Nortura jobber med inntekta til bonden. Nortura er bondens selskap. Tillitsvalgte og ansatte er bondens ombud. Vi arbeider hver dag for den norske husdyrbonden, for inntekta og for konkurransekraften.   Vi er ikke et selskap som kan tyne leverandørene og tenke ensidig på våre egne kostnader. Vi må arbeide langs to hovedspor for å sikre bondeinntekta: (1) det politiske sporet som vi bare kan påvirke og (2) det kommersielle sporet som vi har direkte innflytelse på.

Nortura stilles ofte til ansvar for politiske vedtak. Det oppfattes som en selvfølge når Nortura kjemper igjennom en ekstraordinær økning i PGE. Det er ingen selvfølge, men et resultat av et press og en påvirkning fra vår side og et godt samarbeid i landbruksfamilien. Det var heller ingen selvfølge å få til å heve kyllingprisen selv om kostnadene rundt oss går i taket. Kostnadsøkningene i jordbruket fører til at kyllingprisen nå må opp mer enn de 10 prosentene referanseprisen tillater. Men vi gir ikke opp – vi presser på og arbeider for at partene skal finne løsninger for oss, som gjør nødvendige prisøkninger mulig.

Kostnadsveksten som følge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi har jeg snakket om, og bruker ikke mye tid på. Men det er klart: Vi forventer en krisepakke fra staten som fullt ut må kompensere for de urimelige kostnadene som rammer jordbruket. Vi vet det er vanskelig å ta alle kostnadene ut i markedet, men vi forventer at Regjeringen sikrer et tollvern som beskytter norsk matproduksjon også hvis internasjonale priser går tilbake. Helst ser vi at Regjeringen bruker de gamle triksene til Per Kleppe, og setter i verk motkonjunkturtiltak som nedsatt matmoms, reduserte energipriser, skriver ned prisen på kraftfôr og finner rimelige ordninger som gjør at vi får gjødslet gras, korn og grønnsaker. - Det er tiltak som hadde spart forbrukeren for økte kostnader og spart samfunnet for store kostnader. Jo tidligere i verdikjeden du kompenserer for kostnaden, jo større virkning får det- totalt sett.

Markedsregulatoren Nortura har blitt frarøvet verktøy i takt med globaliseringen i internasjonal handel. Norske politikere har villig forhandlet bort slike virkemidler.  Til årets oppgjør har Nortura vært tydelige på at det må på plass nye virkemidler for produksjonsregulering sånn at bondens inntektsnivå kan løftes, risikoen reduseres og grunnlaget for stabile og gode råvarepriser settes.

I den forbindelse ønsker jeg å trekke frem Nortura Totalmarked. En avdeling som ofte er utsatt for tyn- hva var det Kvæken spurte om? - «serveres det alkohol i kantina på Løren, eller?

Prognosene er ofte feil» Da er det viktig å huske på at hvis prognosene viser enten for mye eller for lite, så er det vår oppgave å sørge for at det ikke slår til. Enten ved å bremse eller å gi gass.  Så er det mange faktorer vi ikke får gjort noe med. Hvordan virker været inn- for eksempel tørke.  Hvem kunne se for seg pandemi og stengte grenser, og vi vet også at Tine sine justeringer  av forholdstallet virker inn på tilgangen av storfe.

Prognosene er viktige for oss- alt kan bestandig bli bedre, men de treffer- i stort, ganske bra. Gjengen på Totalmarked leter løsninger i gammelt og i nytt- i Norge eller andre steder i verden det kan være ideer å hente. Der andre sier at det er umulig, sier den gjengen – «det er bare fantasien som setter grenser». Det er utrolig viktig for oss i den tia vi er nå!

Arbeidet som legges ned av både tillitsvalgte og administrasjonen for å sikre gode politiske inntektsrammer vises ikke igjen i årsrapporter, noter og avisoverskrifter, men er viktige bidrag for å sikre inntekt.

Så til det vi har direkte innflytelse over – de kommersielle rammene.

Anne Marit kommer tilbake i sitt innlegg til hvordan vi arbeider med Norturas konkurransekraft og markedet. Jeg skal konsentrere meg om to faktorer som er viktige for vår kommersielle konkurransekraft.- organisasjonsformen vår og konkurransekrafta til bonden.

Vi er et samvirke og har tatt på oss et solidarisk oppdrag om å sikre matproduksjonen, bondekulturen og tradisjonen i det norske jordbruket. Det er klart at det er krevende å konkurrere mot EMV-slakterier som legger slakterier og fabrikker strategisk midt i matfatet. Du trenger ikke være blåruss for å skjønne  at det er billigere med få anlegg som ligger tett på gårdene, enn et 30-talls fabrikker og slakterier spredt over hele Norge med mottaksplikt og kostnader som ikke kompenseres.

Vi står skulder til skulder i samvirket. Det er lønnsomt for alle Norges bønder.. Det er delingen av fordeler og byrder som skaper et sterkt landbruk. Dette er bærekraft i praksis, men betyr at vi må konkurrere smartere og drive fabrikkene våre bedre enn konkurrenten. For å kunne tilby bonden enda bedre betalt på den ene siden, og for å kunne levere bedre enn konkurrentene våre i butikkhylla på den andre, må vi være smartest og mest effektiv på midten – industrien.

Derfor industristrukturprosjektet som vi, Årsmøtet i Nortura, er oppdragsgiver for. Jeg har allerede sagt litt om det og Anne Marit kommer nærmere inn på dette arbeidet i sin tale.

Men vi som bønder har også et ansvar for å produsere effektivt og tilby råvarer som treffer markedet. Jeg vil ikke stikke under en stol at fremfor oss må vi bli enda flinkere til å tilby egg og kjøtt som er produsert i tråd med kravene som kundene våre stiller – både når det gjelder norsk fôr, dyrevelferd, klimautslipp og naturmangfold.

Det at vi er organisert som et samvirke er en av de rammene som vi må utnytte på en positiv måte. Nortura har et gjennomgående eierdemokrati, hvor årsmøtet er øverste organ. Årsmøtet velger et styre som skal styre mellom årsmøtene, og som bruker organisasjonen for å få synspunkt på saker, når det er mulig. Nortura styres ikke på FB, men i våre demokratiske organ. Det demokratiet skal vi ta godt vare på.

Årsmøtet vedtok i fjor et samvirkeprosjekt. Det er brukt mye tid på å finne ut hvordan vi skal jobbe med det prosjektet. Jan Erik legger frem senere i dag hvordan det er tenkt.- og da er det mulig å gi noen styringssignaler på om vi er på riktig vei i forhold til årsmøte sin forventning. ( det var et ganske åpent/rundt vedtak)

Årsmøtet i fjor hadde også en diskusjon rundt styrets størrelse. Den diskusjonen har vi sagt at vi skal ha. Men det er også nødvendig å ta diskusjonen på om hele organisasjonen er riktig rigga for fremtiden. Vi blir stadig færre bønder og da er det kanskje naturlig at det også blir noe færre tillitsvalgte. Dette får vi mange tilbakemeldinger på, samtidig ser jeg den ressursen som faktisk ligger i de tillitsvalgte.- samt at det kanskje ikke er dette som er NORTURAS største utfordring.

Pandemien har gitt oss noen nye erfaringer. Det har blitt kortere vei mellom kretsene og styret. Mulighet til å nå eiere og tillitsvalgte raskere og oftere kan gjøre det lettere å engasjere eierne våre. De teamsmøtene jeg hadde med regionene på nyåret et godt eksempel på hva som er mulig.

På denne måten er arbeidet vårt for å bedre inntekt sammensatt, vi arbeider på to fronter. På den ene siden kan vi i større grad påvirke egen drift selv og egen dyktighet avgjør skjebnen vår. På den andre siden er vi avhengig av å ha politikere, faglag, de andre samvirkene og samfunnet med oss for å finne løsninger som styrker økonomien til både oss som eiere og selskapet -som vel egentlig er to sider av samme sak.

Det er umulig å ikke innom den fortvilelsen som er ute hos våre eiere, ja, alle bønder i Norge. Det siste året har vært veldig preget av det. Den siste uka har toppet det hele – hvor mange storfebønder har meldt inn hele buskapen sin til slakt i juni, hvis ikke Jordbruksoppgjøret gir tilstrekkelig penger og håp for framtida. Denne aksjonen viser hvor alvorlig det er. Selvsagt er det forskjeller på bønder, noen klarer seg greit, men for veldig mange nå er det veldig krevende. Felles for alle er at det er stor usikkerhet pga store kostnadsøkninger på toppen av en lav lønnsomhet!

Beredskapslager av korn er viktig, men akkurat NÅ er den viktigste matberedskapen for Norge å motivere bøndene til å fortsette å produsere mat om du er liten eller stor.

Gi bonden fremtidstro, forutsigbarhet og verdsett jobben – ikke med festtaler, men med økonomi!

Med dette som bakteppe ønsker jeg oss et godt årsmøte!