Rådslag Helsedirektoratet – utarbeidelse av nye kostråd

(19.01.24) I går deltok Hanne Steen, som er direktør for trygg mat i Nortura, på Helsedirektoratets rådslag om de nye, norske kostrådene.

Hanne Steen, direktør for trygg mat i Nortura

I Nortura sitt innlegg la hun blant annet vekt på at det vitenskapelige fundamentet bak de nye kostrådene må sitte – og vi må sikre at det legges opp til et kosthold som dekker behovet for næringsstoffer og er romslige nok til å treffe hele befolkningen. De nye norske kostrådene skal lanseres denne høsten.

Rådslag Helsedirektoratet – utarbeidelse av nye kostråd 

Takk for muligheten til å komme med innspill. Det er mye som er viktig inn i dette arbeidet, og mye har allerede blitt nevnt

Det viktigste i denne prosessen er at kostrådene som skal utformes, er godt vitenskapelig fundert. Det er ingen hemmelighet at vi, med flere, mener at slik det ser ut nå basert på NNR, er ikke det tilfellet for blant annet kjøtt og kjøttprodukter. Dette bekymrer oss. Kostråd basert på svaktkunnskapsgrunnlag kan svekke tillitten og legitimitetenbefolkningen har til rådene, men ikke minst kan det gi uheldige konsekvenser for folkehelsen. Et ubalansert kosthold, med for stor reduksjon i inntaket av animalske matvarer, inklkjøtt, kan bidra til økt sykelighet. Kjøtt og kjøttprodukter er en viktig og god kilde til essensielle næringsstoffer, og for flere av disse så er anbefalingene økt. Spesielt de sårbare gruppenei samfunnet, kan få økt risiko for næringsstoffmangler hvis inntaket blir for lavt. Kostrådene må derfor være godt vitenskapelig fundert og de må gjenspeile usikkerheten i kunnskapsgrunnlaget. Rådene må sikre at vi får dekt inntaket vårt av næringsstoffer gjennom et variert kosthold og de må være romslige nok, slik at de treffer behovene til ulike grupper i befolkningen. Kanskje er tiden inne for å lage ulike kostråd til ulike grupper i befolkningen? 

Begrep som brukes bør vurderes nøye, og defineres godt. Hva menes eksempelvis med bearbeidet eller prosessert kjøtt? Eller hva betyr/hvordan oppfattes ordlyd som å begrense inntaket av eller å spise minst mulig av noe? Er et plantebasert kosthold det samme som planterikt kosthold? Det bør undersøkes hvordan ord og begreper oppfattes av befolkningen, og vi mener de bør defineres – og igjen, valgt ordlyd må gjenspeiledet vitenskapelige fundamentet. 

En siste ting jeg ønsker å adressere er målkonflikter. Gjennom Intensjonsavtalen med helsemyndighetene har vi som produsent forpliktet oss til å redusere mettet fett og salt i våre produkter, samt at vi har stort fokus på å levere på nøkkelhull.Dette samarbeidet har vi vært glade for og levert på i lang tid. Men, hvordan korrelerer et mål om å spise minst mulig bearbeidet kjøtt, med et mål om å velge produkter merket med nøkkelhull? Eller hvordan skal vi kunne fortsette jobben med å redusere mettet fett, hvis det skal frarådes å spise produkter hvor vi leverer på nettopp det? Vi tror ikke folk kommer til å slutte å spise bearbeidet kjøtt – er det ikke da bedre å peke på de gode alternativene og fremheve det som bør spises mer av, fremfor å restriktivt fraråde noe?

For å oppsummere:

  • Det vitenskapelige fundamentet må sitte - vi må sikre at det legges opp til et kosthold som dekker behovet for næringsstoffer og er romslige nok til å treffe hele befolkningen
  • Hvordan harmonerer de nye næringstoffanbefalingene opp i mot de foreslåtte kostrådene i NNR?  
  • Valg av begrep og ordlyd må defineres og forstås rett av befolkningen, og igjen – gjenspeile vitenskapen 
  • Målkonflikter må vurderes nøye

Takk for meg og lykke til med prosessen videre.