Gode årsmøte!

(17.06.21) Styreleder Trine Hasvang Vaags tale til Norturas årsmøte 2021

Mye har skjedd i 2020. Da vi hadde årsmøte i april fjor, var usikkerheten stor. Risikerte vi å måtte stenge ned anlegg over tid? Hvor langvarig ville denne unntakstilstanden bli? Ville det være over på høsten igjen? Ville det slå hardt ut på økonomien?

Situasjonen var ekstraordinær og spørsmålene mange. Den usikkerheten var også årsaken til at årsmøtet valgte å ikke utbetale medlemskapital - selv om styret opprinnelig hadde innstilt på det før pandemien slo til.

 

 

Takk til ansatte og medlemmer

Derfor er det godt å kunne stå her i dag og kunne si, at til tross for et fryktelig krevende år, så kom vi oss gjennom 2020 på en god måte. Men det ligger mye hardt arbeid, gode beredskapsplaner og omstillingsevne bak det resultatet som Årsmøtet skal vedta i dag. Jeg ønsker å takke hver eneste en av våre ansatte for at dere har stått på, vært fleksible, sett løsninger og ikke minst, vist en utrolig stayerevne når det viste seg at det vi trodde var en 5000 meter faktisk er blitt et maraton.

Med store og raske skift i etterspørsel, mangel på råstoff, samtidig som vi har kjørt store endringsprosesser internt, har det vært krevende for mange av dere.

 Jeg ønsker også å takke eierne våre- bøndene som har stått oss bi- selv om det har stormet litt rundt oss. Dere har vært fleksible og levert når markedet har hatt behov for mer - og gjort en god jobb hver eneste dag med å stelle dyra som Nortura senere skal drive verdiskapning på.

Resultatet selskapet leverte i 2020 er ikke mer enn det må være. Vi opererer i et marked med svært lave marginer og når vi i tillegg har hatt så store svingninger som vi har hatt det siste året har det vært veldig krevende. Men det viktigste med resultatet i 2020 - er at det viser at vi er på vei.

Slik skal Nortura møte sterkere konkurranse

Årsmøte i fjor ba om å få en helhetlig industriplan. En tydelig plan for hvordan vi steg for steg kan effektivisere og modernisere industrien vår for å øke Norturas slagkraft i begge markedene. Til sammen skal dette gi oss et økonomisk løft på mellom 350 og 400 millioner kroner i året. Det er helt nødvendig for å møte en stadig tøffere konkurranse fra innenlandske konkurrenter. For å kunne stå imot et økende importpress, og ikke minst.- For å kunne holde posisjonene våre i tilførselsmarkedet og tyngde nok til å ivareta rollen vår som markedsregulator.

Utviklingsplanen ble presentert for eierne i juni. Vi følger planen, og hittil har utredningene vist at den økonomiske oppsiden har styrket seg, til tross for at også investeringsbehovet har økt noe. Neste trinn i prosessen, og som styret snart får på bordet, er samling av griseslakting på Østlandet i Tønsberg. Den saken skulle vi behandlet forrige mandag, men vi valgte å utsette den. 

Industriplan er ikke absolutt fasit

Jeg ser at noen har tolket det som at styret gjør retrett i denne saken fordi et eventuelt vedtak om å flytte griseslaktingen på Rudshøgda sørover til Tønsberg vil medføre lengre transporttid. Saken var at vi den mandagen sto midt i stormen rundt grisefilmene, og at vi da vurderte det som viktigere å bruke alle tilgjengelige ressurser i organisasjonen på håndteringen og oppfølging av utfordringene i kjølvannet av den saken.

 I respekt for våre ansatte som berøres direkte av denne beslutningen og har usikkerheten hengende over seg, ønsker vi å få en avgjørelse så raskt som mulig - og helst før ferien.  

Jeg ønsker samtidig å minne om at selv om de ulike stegene i industriplanen henger sammen med hverandre, så er ikke industriplanen en absolutt fasit. Det gjennomføres svært grundige detaljutredninger i forkant av hver enkelt beslutning for å sikre at potensialet faktisk er stort nok, og for å avdekke alle risikofaktorer som kan være med å svekke økonomien i tiltaket.       

Vi har flere eksempler på at den opprinnelige planen har blitt justert når den endelige utredningen har kommet på styrebordet fordi den har gitt litt andre svar enn det som opprinnelig var forespeilet. Enhver struktursak i Nortura er krevende og vi endrer ikke for å endre. Gode og konstruktive innspill fra eiere og ansatte har bidratt til flere justeringer i planene – og slike endringer vil helt sikkert skje videre også .

På Bjerka valgte vi for eksempel å beholde skjæring av storfe, da det viste seg at økonomien i å flytte skjæringa var langt lavere enn først beregnet.

På Målselv ble kjøttdeigproduksjonen likevel opprettholdt, fordi vi i siste runde fikk til et samarbeid med Norgesgruppen. Det innebærer at de tar kjøttdeig fra Målselv til butikkene i Nord-Norge og selger det som en egen merkevare «Gilde fra nord». Det ble en god løsning for oss, for Norgesgruppen, for den nordnorske bonden og for miljøet.

Tre bidrag fra industriplanen

Noen sier til meg at nå som det ser ut som at økonomien i Nortura er i bedring, så kan vi legge bort eller legge industriplanen på vent. Selv om det å legge ned virksomhet og rasjonalisere bort arbeidsplasser er noe av det vanskeligste og minst lystbetonte vi gjør, så kan vi ikke det. Industrien er bokstavelig talt grunnmuren vår, og den må vi bygge så solid vi kan. Det innebærer at vi må å gjøre alt som er mulig å gjøre innenfor de rammene vi har, slik at alle bønder i Norge – uansett geografi og størrelse - kan ha en sikkerhet for å få levert slaktedyr og egg. Fordi - den jobben er det ingen andre som tar.

Industriutviklingsplanen skal kort sagt bidra på tre områder.

  1. Vi skal bedre resultatet i Nortura- sånn at vi får gjort de investeringene som vi mener er nødvendige for Nortura. Det er helt nødvendig slik at selskapet vårt er rigget til å møte samfunnets og forbrukernes krav og forventninger også de neste 10 – 20 årene. Uten det er Nortura «out of business». Vi vil rett og slett ikke klare å ivareta formålet.
  2. Den skal bidra til å øke konkurransekraften vår i sluttmarkedet. Både gjennom at det gjør oss mer økonomisk konkurransedyktig, men også fordi mer moderne og ny teknologi gir oss helt andre muligheter både til å utnytte slaktene mer optimalt, muligheter til sporing osv.   
  3. I sum handler dette naturligvis om at det skal gi økt inntekt til bonden. Bonden er helt avhengig av inntekt og Nortura har et ansvar for å løfte økonomien så mye som mulig.

Mer av kaka går til bonden

Nortura skal gjøre sitt for å ta ned kostnadene våre, sånn at mer av kaka vår går til bonden. Skal vi klare det, må vi holde fokus på forbedringer i drift og gjennomføre de tiltakene som er lagt frem hvis det viser seg å holde i forhold til praktiske løsninger og økonomi.

Etter flere år med for liten økning i råvareprisen til at bonden kan ha en inntektsutvikling, har behovet kommet tydelig fram i debatten denne våren. Nå er markedet i balanse og det er delvis underskudd. Da må kundene våre være villige til å løfte prisene sånn at også bonden har noe å investere for- og leve av. Alle andre ledd i verdikjeden har tatt sin del av kaka – da er det ikke urimelig at vi bønder også få vår del. Skal vi klare det må det være politisk vilje til å styrke importvernet og det må være vilje til å betale for den merverdien det norske landbruket faktisk leverer.

Den gode dyrehelsa vi har i Norge som gjør at vi bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen i verden er et godt eksempel. Vi sparer samfunnet og helsevesenet for mange milliarder i året - og bidrar helt konkret til at færre mister sine nære og kjære. På verdensbasis er antibiotikaresistente bakterier et kjempeproblem – og det problemet kommer, dessverre, til å øke betydelig i årene framover. Den kapitalen norsk landbruk sitter på i form av vår unike helsestandard – får vi alt for dårlig avkastning på. Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å bruke det som et salgsargument heller, men noe sier meg at dette er i ferd med å vokse fram som et av norsk landbruks sine sterkeste kort. 

Pandemien har lært oss mer om beredskap

Pandemien har vist oss hvor godt forberedt vi var- hvor god beredskapen var - eller ikke var i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå rundt oss. Det som har skjedd det siste året er det mange, som for bare halvannet år siden, trodde var et urealistisk skrekkscenario. Men det har vist oss hvor utrolig sårbar den åpne globale verden er.

Vi har en åpen økonomi som i stor grad er basert på at verdenshandelen fungerer. Landbruket har ansvaret for at markedene for landbruksvarer er i balanse- bonden bærer kostnaden ved ubalanse. Samtidig opplever vi at politikerne ved hver korsvei gir bort bit for bit av markedet vårt til andre land - i form av tollfrie kvoter. Det betyr at det norske landbruket må bli mindre. Det må produseres færre kg kjøtt, liter melk osv. Resultatet er at Norge får en dårligere matberedskap.

Konsekvensen er at vi ved neste pandemi eller når grensene stenges igjen, vil Norge være avhengig av å importere enda mer mat. En mat som ofte er produsert med helt andre standarder enn det vi har i Norge. Standarder satt av de samme myndighetene som i neste omgang gir bort tollkvoter til utlandet, men uten tanke om å stille samme krav.

Salmonellatilfellene i Norge har vært mye hyppigere under covid 19 enn det vi har i en normaltilstand. Det er naturligvis ikke tilfeldig. Men er det sånn vi skal ha det? Er det greit at vi importerer mer og mer av det vi spiser? Er det greit at dette er dyr som har levd under helt andre forhold enn det vi setter av krav til vårt eget landbruk?  

Jeg mener det er på tide at våre politikere snakker med en tunge og at den høyre hånda vet hva den venstre gjør! Og ikke minst, også gjennom handling verdsette den jobben som norske bønder gjør hver eneste dag. At bonden og matindustrien har klart å holde hjulene i gang og produsert det som har vært mulig under pandemien må verdsettes. Det gjør man ikke ved å ha fortsatt fokus på billig billig. Kvalitet skal koste og billig mat har allerede fått en høy pris for forbrukeren og Norge.

Dyretransportørene viktig for daglig samhandling

Omlegging av inntransporten har vært et hett tema i mange år.  Inntransport berører samhandlinga vi som eiere og bønder har med Nortura- dyrebilsjåføren har vært kontaktpunktet med Nortura og dermed også hatt stor definisjonsmakt. Nettopp derfor har så mange engasjert seg i inntransportprosjektet. Prosjektet har berørt mange- vi har gått fra 55 til 17 underleverandører.

Notra har fått et stort ansvar og Agro transport likeså. Nortura har jobbet med omlegging og kostnadsbesparelser i over 10 år. Det har vært en fryktelig krevende prosess og vi har dessverre  hatt eiere som har valgt å forlate oss fordi de har fått en annen dyrebilsjåfør. Men fra 1. juli er vi over i nytt system. Målsettingen står fast - og den skal vi nå. Det innebærer en innsparing sammenlignet med 2016 nivået på 35 millioner i året. 10 millioner av dette skal tas allerede i 2021.

Dette gjennomføres samtidig som dyretransporten nå er blitt omfattet av kjøre- og hviletidsforskriftene.

Det er ingen tvil om at dette har vært et krevende prosjekt, hvor styret også har blitt trukket langt ned i detaljene. Mer enn vi egentlig skal. Men selv om dette har vært vanskelig, så er dette også saken hvor vi virkelig har fått oppleve samvirke på sitt beste. Da vi ikke klarte å bli enige med transportørene i Midt-Norge før jul i fjor og eierne fikk informasjon om prosessen, hva de var tilbudt og at de allikevel valgte å ikke bli med oss, sto eierne opp for selskapet sitt og gikk til transportørene og ba dem om å skrive under. Det førte til avtale! Det er ikke ofte jeg gråter, men da kom det noen tårer det var sterkt..

Nytt IT-system er implementert

Implementeringen av nytt IT system, SAP- Nova prosjektet ble avsluttet på nyåret i år. Hvis vi går to år tilbake var det rett og slett krise! Styret vurderte seriøst å avslutte hele prosjektet. Det hadde betydd at vi måtte nedskrive 5-600 millioner i en omgang – pluss at vi blitt nødt til å starte en helt ny prosess. Det var ikke noe alternativ å kjøre videre på de gamle løsningene. Vi var helt avhengig av å bygge nytt system.

Vi valgte i stedet å omorganisere prosjektet. Fikk inn nye ledere og mer ekstern kompetanse og fikk staket ut en farbar vei videre. Det var selvfølgelig heller ikke uten risiko opp mot gjennomføring og kostnad. Derfor er jeg nå utrolig glad for å kunne si at vi er i mål med prosjektet. Ja, det ble dyrere enn planlagt og vi regner den akkumulert kostnaden fra 2016 og fram til i dag lander på ca en milliard.  

For et selskap som Nortura, som logistikkmessig har et av landets mest komplekse varestrømmer er det avgjørende at vi har et IT-system som syr sammen dette fra A til Å. Det systemet har vi fått på plass. Nå handler det nå framover om å klare å hente ut potensialet som åpenbart ligger i dette systemet. Selv om vi ikke skal forskuttere noe, så er det greit å vite at erfaring viser at de fleste selskapene klarer å hente ut større gevinster enn det man trodde i utgangspunktet.

Det største potensialet ligger effektivisering og å strømlinjeforme vareflyten i fabrikkene våre. Men vi eierne vil også merke dette i årene framover i form av at samhandlingen med Nortura blir mye tettere. Ny digital livdyrplattform og elektroniske kjøresedler er starten på en utvikling som vil aksellere i tida framover.   

Dyrevelferd er viktig for Nortura

Dyrevelferd- svin er igjen i fokus. Forrige uke viste NRK dagsrevyen bilder fra noen svinegårder. Det er to år siden Brennpunkt filmen ble vist- dette var en oppfølging av det og den rammer oss hardt, både som selskap og som bønder.

Aktivister har brutt seg inn i mange fjøs gjennom flere år. Ikke bare i Nortura-fjøs. Fjøs i store deler av Norge. Saken er anmeldt til riksadvokaten av 24 svineprodusenter, Nortura har støttet anmeldelsen.

Sammen med NB og næringa for øvrig, er vi med å spleise på advokatregninga.

Kontroversielt? Overhodet ikke.

Vi støtter anmeldelsen fordi vi er bondens selskap. Vi reagerer skarpt på enhver lovbryter, enten de bryter bestemmelser i straffeloven eller dyrevelferdsloven.

I bildematerialet ser vi klare eksempler på lovbrudd. Fiksering av gris, syk gris som skulle vært avlivet og griserøkting vi ikke kan være bekjente av. Men det vi også ser er at filmene ikke viser representative bilde fra våre grisefjøs.

Ett tilfelle av dårlig dyrevelferd er ett tilfelle for mye. Norsk landbruk og svinenæringa spesielt, tåler ikke flere tilfeller av dårlig dyrevelferd.

Vi kjemper en kamp for det sunne, bærekraftige, norske kjøttet. Vi må levere prikkfritt på dyrevelferd.

Derfor ber vi om hyppigere tilsyn

Jeg var ute og ønsket meg flere uanmeldte og meldte tilsyn fra Mattilsynet forrige uke- det skapte noen reaksjoner hos våre bønder. Det vi har opplevd de siste ukene er at nok en gang har tilliten til norsk landbruk blitt svekka. Vi har sett bilder av regelbrudd og dårlig dyrevelferd. Men vi har også sett at bønder blir hengt ut, fått bilder fra fjøset sitt lagt ut på nett, bilder som er filmet på et spektakulært vis og viser fjøset fra den absolutt verste vinkelen.

Jeg forstår at noen reagerer når jeg snakker om hyppigere tilsyn.

Det norske dyrevelferdsprogrammet baserer seg på tillit mellom aktørene. Samtidig har vi en kontrollfunksjon som utøves av Mattilsynet. Men de har ikke ressursene de trenger for å føre et tilsyn som er tilpasset landet vi bor i – fra Lindesnes til Nordkapp.

Siden 2018 har antallet tilsynsaktiviteter gått ned med 35 prosent.

Dette er alvorlig. Tilliten til oss bønder er ikke bare avhengig av at vi røkter dyrene våre skikkelig. Den er også avhengig av at Mattilsynet får de ressursene de trenger for å gi trygghet til storsamfunnet om at dyrevelferden er god, og fanger opp tilfellene hvor bonden ikke greier å ta vare på dyrene.

Jeg ønsker ikke flere uanmeldte tilsyn på vegne av det store flertallet av bønder som røkter sine husdyr etter god dyrevelferdsstandard. Jeg ønsker flere uanmeldte tilsyn fordi det i ethvert system alltid vil være noen som ikke greier å følge regelverket. Det vil alltid være noen som faller igjennom.

Men vi kan ikke bare peke på Mattilsynet. Vi har gjort mye før 2019, og enda mer etter 2019 for å sikre god oppfølging av dyrevelferden fra selskapets side. Vi har tro på det arbeidet som er startet, men bildene viser at vi ikke er i mål. Vi har en nullvisjon i forhold til dårlig dyrevelferd- og som jeg har sagt mange ganger nå- vi er ikke i mål, men vi er på vei.

Skal gå gjennom rutinene 

Sammen med administrasjonen setter vi nå ned et arbeid for å gå igjennom organiseringen, systemene og rutinene for dyrevelferdsoppfølgingen. Målet er å kvalitetssikre arbeidet vi gjør og å finne forbedringspunkter. I tillegg så er målet å re-etablere tilliten til norsk svinenæring og Nortura. Tillit er ikke noe man får, men noe man må gjøre seg fortjent til! -Hver eneste dag.

Åpenhet er veien- vi må forvente at samfunnet ønsker å vite hvordan maten de spiser er produsert og vi bør være glade for at dette opptar samfunnet.- både i forhold til hvordan Nortura jobber og i forhold til hvordan dyrene våre har det.

Jeg kan ikke snakke om denne saken uten at jeg trekker frem den fantastiske jobben som våre folk har gjort i denne saken. Det er jobbet dag og natt. Det er jobbet med å trygge produsenter, analysere bilder og film, ta vare på enkelt mennesker på den ene siden og å ivareta Nortura og merkevarene på den andre siden. Kunder, banker og media er håndtert. Vi har forsøkt å være tydelige på den viktige jobben som er gjort siden 2019 og at vi har tro på den, ydmyke i forhold til at vi bestandig kan bli bedre og ikke minst at det bilde vi har sett ikke er et representativt bilde av hvordan tilstanden er i norske svinefjøs- og samtidig tatt avstand fra det materialet som helt klart viser regelbrudd og dårlig dyrevelferd.

Jeg har jobbet tett med beredskapsgruppa i denne saken og er mektig imponert over den evnen og viljen våre ansatte viser ovenfor oss som eiere og selskapet vårt- en applaus for våre ansatte er på sin plass

Flere tilførsler gjør Nortura sterkere

Tilførsler og volum er viktig for økonomien i selskapet og for vår mulighet til å drive markedsbalansering. I fjor sommer startet vi opp en tilførselskampanje i Nortura.

Jeg opplever et stort engasjement omkring kampanjen og at det er stor spenning knyttet til hva vi klarer å oppnå på området. Det er ingen tvil om at denne kampanjen har bidratt til å systematisere tilførselsarbeidet og det bygges nå stein på stein, både for å faktisk skaffe tilførsler, men også for lage systemer for å sikre god og riktig rapportering.

Ved utgangen av 2020 rapporterte Råvare og Medlem om netto 15.000 nye slaktegris, 700 nye storfe og  - 9000 småfe etter oppstarten. Pr mai 2021 er tallene så langt i år 10.800 gris,  2.300 storfe og 1.600 småfe.

Det betyr at vi så langt ligger godt foran ambisjon i kampanjen for storfe og gris. På småfe er vi er i ferd med å ta igjen en del av det vi tapte knyttet til uro i forbindelse med omlegging av transport i noen områder, samt endringer i anleggsstruktur. Det er ikke bare lett å jobbe for å øke tilførslene i en periode hvor vi samtidig varsler og gjennomfører endringer i industristrukturen vår og i organiseringen av inntransporten.  

Det er derfor betryggende at det meldes om godt samarbeid med tillitsvalgte og sjåfører i mange områder i forhold til kampanjen. Det er ofte slik med oss mennesker at vi er gode på å gi tilbakemeldinger når noe ikke går som det burde gå. Oppfordringen til årsmøtet må være at neste gang dere treffer rådgivere, sjåfører, livdyrformidlere og andre som jobber hardt og målrettet med å styrke Nortura i tilførselsmarkedet - så gi dem honnør for den innsatsen de legger ned. Vi blir alle motivert av heia-rop!   

Viktig at hverdagssamvirke fungerer

Alt henger sammen med alt var det en kjent dame som sa en gang. Det gjelder også i Nortura. For jo flere vi blir – jo bedre blir kapasitetsutnyttelsen ved fabrikkene våre, jo større tyngde og gjennomslag får vi som prissetter og jo mer effektivt klarer vi å ivareta rollen med å balansere markedet. Derfor er det viktig at vi lykkes med tilførselskampanjen, men vi må samtidig ta godt vare på de eierne vi har…

Vi vet at hovednøkkelen til fornøyde eiere er at vi klarer å levere på økonomi. I 2020 fikk Nortura bonden betalt 307 mill mere enn i 2019- grunnet bedre markedsbalanse- lavere omsetningsavgift og økte avregningspriser. Tilleggsytelser økte med 64 mill.

Men nesten like viktig er at vi har et hverdagssamvirke som fungerer. Samhandlinga mellom meg som bonde og Nortura på alt fra innmelding, til henting av dyr og slakteoppgjør må være så enkelt og forutsigbart som mulig. Den må svare til mine forventninger som produsent og den må optimaliseres i forhold til Nortura sine behov- til fellesskapets beste.

Innlandet har sendt inn en sak til årsmøtet som handler om samvirke- den behandles i morgen.

For meg handler samvirke om at vi som bønder har gått sammen for å få best mulig betalt for våre produkter. Ikke bare i dag, men fordi jeg som bonde investerer både med 20 og 30 års perspektiv forventer jeg at mitt Nortura også evner å ha fokus på det korte og lange. Det betyr at de valg som gjøres for konsernet må bygge opp under en utvikling som gjør at vi kan få så stort utbytte av samhandlinga med selskapet som mulig – på kort og lang sikt, som det står i formålet vårt .

Valgene vi tar i dag får betydning for framtida

Vi har i flere år snakket om å snu alle steiner- det betyr at vi må gjøre noen vanskelige valg. Vi kan ikke gjøre alle oppgaver som vi har gjort før. Noen oppgaver må vi endre måten vi utfører dem på. Vi klarer heller ikke å utvikle selskapet videre hvis vi er bundet til å opprettholde alle anlegg. Det er realiteten!

På alle de kretsmøtene jeg var på i vinter var jeg tydelig på at de vanskelige valgene de tar vi for å styrke økonomien til bonden. Det får ikke like stort fokus fra omverden om et gårdsbruk legges ned, som når et anlegg legges ned- et anlegg som ofte defineres som en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Men for veldig mange kommuner er det landbruket som er «hjørnesteinsbedriften»- gårdene. Klarer ikke Nortura å levere på oppdraget slik at disse gårdsbrukene kan opprettholde en levelig økonomi ja, da blir bortfallet av disse «hjørnesteinsbedriftene» det virkelige problemet for mange kommuner i årene framover.

Bondesolidaritet vil avgjøre om vi lykkes

«Opprøret» og debatten som har vært rundt landbruket i vår har skapt stor oppmerksomhet rundt landbruket. Jordbruksoppgjøret endte med brudd, noe jeg mener var en riktig avgjørelse av NB og NBS. Men jobben stopper ikke her. Det er nå jobben starter hvis det skal komme realiteter ut av dette! Engasjementet som oppstod rundt opprøret var viktig. Det var med på å skape entusiasme og tro på at det virkelig er mulig å skape endringer. Samtidig registrerte jeg en gryende mistillit både til de etablerte organisasjonene og mellom organisasjonene. Landbruket er kjent, og i andre miljø, fryktet, for sin evne til å stå sammen og mobilisere påvirkningskraft når det er nødvendig. Det er viktig at vi klarer å ta med oss den entusiasmen som opprøret har skapt inn i organisasjonene våre. Hvis dette ender med at vi blir stående på hver vår gård og rope til hverandre, så er jeg redd at dette bare blir et komma i historien.         

Det må ikke skje! Nortura og resten av landbruket må ha rammevilkår som gjør at vi kan løse oppgavene. Markedsregulator må ha virkemidler som gjør at vi kan gjøre oppgavene vi er satt til og at vi samtidig ikke må «sultefore bonden».

Landbruket i stort må bestemme seg for hvor vi vil - hvor skal landbruket være om 15-20 år? Det vil være avgjørende for de valgene vi skal ta.

Det kommer til å være bondesolidariteten som avgjør om vi lykkes som næring.

Nye konsepter og nye tider

Jeg har i flere år snakket om å snu alle steiner for å bedre økonomien til Nortura. Som jeg sa i sta. Det arbeidet må fortsette. Nå er vi i tillegg i gang med å bygge og styrke Nortura for fremtiden. Det investeres i industrien vår. Ofte er det mer oppmerksomhet på det vi legger ned eller slutter med enn det på hva vi bygger opp og hvordan vi rigger oss for å møte fremtiden. Industristruktur er en del av dette. Innføring av SAP en annen. Digitaliseringen som vi er i gang med enda en annen. Det jobbes med systematisk å forbedre oss. Det investeres for fremtiden. Det er fokus på kostnadsreduksjoner og det er fokus på inntektsforbedringer.

Vi er i gang med nye konsepter- turmat på Otta er en av de nye satsningene våre. Langtidsholdbar mat og ferdigkonsepter andre satsninger. Kjøttdeig i poser- endringer som bidrar til mindre plast og mindre transport. Og ikke minst- vi er tilbake i NG med kjøttdeig, karbonadedeig og biff- det er vi utrolig glade for. Når varene våre ikke er i hylla i butikken, så blir de heller lagt i handlekurven.

Dette er en reise jeg håper flest mulig bønder vil være med på. Skal vi lykkes med å bli flere, må vi være konkurransedyktige i bondens øyne. Bonden må ha tillit til at vi gjør det vi kan hver dag for å levere på formålet.

Sosiale medier gjør at vi må kommunisere annerledes med våre eiere. Det er ikke mulig å ha kapasitet til å delta i alle diskusjoner. Men det digitale samfunnet har bidratt til at det forventes en større tilstedeværelse fra oss- både adm og tillitsvalgte, enn før. Det ser vi også i Norturafamilien og tillitsvalgtsia på FB. Her er det viktig at vi hjelper hverandre. Jeg håper vi kan bruke saken fra Innlandet til å se på hvordan vi kan jobbe enda bedre sammen. Kanskje vi også klarer å komme nærmere en felles definisjon av hva vi legger i «samvirke» i dag og hva vi ønsker av samvirket framover.

I morgen skal vi behandle forslaget til vedtektsendringer. I forbindelse med høringsrunden på vedtektene og i et eierbrev, er det nevnt at det på Årsmøtet skulle komme et forslag om en gjennomgang av organisasjonsmodellen. Det har vi valgt å ikke fremme nå. Vi er redd for at det vil være for ressurskrevende midt oppe i alle endringsprosessene vi står oppe i. Vi opplever heller ikke at organisasjonsmodellen vår er hemmende for arbeidet vårt. Men planen er å begynne å forberede en sånn gjennomgang til høsten.

Fysisk årsmøte med regionmøter

At det heller ikke i år ble fysisk årsmøte- til tross for at vi valgte å utsette årsmøte til juni, er skuffende. Jeg hadde gledet meg veldig til å treffe dere, diskutere i alle pauser og ikke minst utover natta.- Sånn ble det ikke! Når ikke alle kunne være samla, ble det regionale samlinger som jeg håper dere utnytter godt.

Vi har blitt vant med digitale møter fra mars 2020, så kjenner jeg dere rett så vil debattmuligheten bli brukt flittig også i år.

Gleder meg til å høre hva dere har å si, få innspill på løsninger og forbedringer.

Godt årsmøte!

Nortura Medlemssenter: 
Postboks 70, 2360 Rudshøgda
Telefon: 95 51 84 00 (ikke sms)   Faks: 73 56 49 01
Kontakt oss
Personvern
Webredaktør: Svein Bjarne Sommernes